Reisebrev 4. Essaouira

Sent sondag kveld ankommer vi essaouira, etter aa ha plukket ut byen paa et kart. Det aa komme til en ny by i morket er alltid spennende og uoversiktlig. I det vi gaar av bussen har vi plutselig 10 nye venner som alle vil hjelpe oss aa finne et sted og bo. Hoffelig takker vi nei og vandrer inn i medinaen, gamlebyen. Men det er en ivrig kar som ikke gir slipp paa oss. Siden han uvanelig nok kan litt engelsk bestemmer vi oss for aa utnytte han for litt informasjon. Det viser seg at de fleste butikkene er stengt denne kvelden i frykt for nye oppror. En folkemengde hadde visst nok odelagt et hotel og skapt oppstyr slik som i marrakesh og andre byer i landet. Mens vi tusler rundt moter vi tilfeldigvis paa en som eier et gjestehus i naerheten, han har med en tysk dame som ogsi sier det er en fin plass a bo. Etter litt skepsiss fra sindres side bestemmer vi oss for aa ta en titt paa plassen. Skepsissen blir ikke mindre etter at vi vandrer igjennom et virvarr av trange smug og ender opp bankende paa en dor hvor ingenting anntyder til at dette er en fin plass og bo. Etter enda mer banking opner ei litt utilpass latin amerikansk jente doren og vi gaar inn i bakgarden.

Mens thomas ser stralende fornoyd ut med stedet, har sindre enda ikke helt avfeid tanken om at vi kan vaere et offer for menneskehandel, men konkluderer til slutt med at han har sett for mye film og slaar seg til ro. Plassen viser seg aa vaere helt fantastisk og sammen med omtrent 8 andre folk fra forskjellige land prater vi ut i de sene nattetimer mens tradisjonell marokansk mint te stadig blir servert.

Etter aa ha sovet lenge dro vi neste morgen ned til havnen sammen med husets eier og to studenter fra chile. Byen hadde en flott havn med flere hundre smaa fiskebaater og paa oyene utenforbi laa det borger fra korsfarerenes tid.

Etter aa ha sett paa et nytt kart og skrevet ned et nytt navn paa haanda. ville vi dra videre nord. Og komme til denne byen skulle vise seg aa bli mer stress en vi orket. Mange timer, frem og tilbake senere tok vi buss til storbyen Safi. Vi likte oss ikke og tok taxi enda en time nord. Her fant vi en liten landsby som virkelig skulle vise seg aa vaere en perle langs marokkos kyst.

Reisetips. Blir du stresset og irritert over at ingen snakker engelsk og du ikke finner frem. Sett deg ned drikk en smoothie og slapp av i sola.