En reise på tusen mil begynner med et skritt.

Landkrabber og bølgeskvalpere, nå begynner det å bli alvor. Nå skal vi snart se om vi takler litt skikkelig sjø og vind i luggen. Jeg kan inndrømme at vi har en tendens til å snakke mer enn vi gjør om alle våre prosjekter, jeg snakker kanskje mest for meg selv, men uansett når det gjelder dette prosjektet føler jeg det motsatte. Nå nærmer det seg tur. Det har vært langt og lenge siden vi har skrivd noe som helst om seiling, men nå begynner det virkelig.

Jeg må først og fremst få presentere en ny mann som vil mønstre ombord i <>. Med sine mange år som beboer på en øy ute i havet og sin militære trening vil Marius bli endel av mannskapet.

Mye tid har gått og mye har blitt gjort på båten, Idag fikk vi til og med strøm i skuda takket være Espen Gundersen. Han har hjulpet oss med alt av det elektriske som vi er enormt takknemlig for. Alt gikk i boks. En skikkelig arbeidskar det skal være visst. Tidligere har vi fått malt på logoen på skuta og vi ble meget fornøyde.

Mandag 18. Juli er planen at vi drar på vår aller første langtur seilas rundt i skandinavia i Captain Hope sin Junker 22. Vi har en liten drøm om å krysse over til Sverige og ned til Skagen og det tror jeg er godt mulig selvom, det er ett lite tidsspørsmål siden vi kun har to uker disponibelt. Plan (B) vil vel kanskje være å droppe Skagen og krysse hjem igjen rett fra Sverige. Vi får se. Alt avhenger av været uansett.

I flere dager nå har gått til pussing, pakking og fiksing før vi kaster loss fra Kristiansand og hiver oss ut i Skagerak. Kapteinen Hope kommer på søndag, det gleder vi alle oss veldig til.

Sikkerhetstyr som er på plass: Vhf, Redningsflåte, Sikkerhetsliner, nødblusser, gassblåser, røykbombe.

Det eneste vi mangler nå er faktisk en GPS og Draft for svenske kysten. Hvis du vil hjelpe oss med dette, ta kontakt? Vi kommer oss ikke utenlands uten dette desverre.


"Sjømannen ber ikke om medvind. Han lærer seg å seile."

CIAO