Han taler og reiser stormvinden, og den gjør bølgene høye. De reiser seg mot himmelen, de synker ned igjen til dypene. Deres sjel blir motløs i nøden.
De raver og sjangler som en drukken mann, og de er fra forstanden.
Så roper de til Herren i sin nød, og Han fører dem ut av deres trengsler. Han demper stormen til et pust, så bølgene stilner.
Da blir de alle glade, for de har ro. Så leder Han dem til den havn de ønsker. Om bare menneskene ville takke Herren for hans miskunnhet og for hans underfulle gjerninger mot menneskes barn. De skal opphøye Ham i folkets forsamling og love Ham i de eldstes råd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar