Den etiopiske hoffmannen

Etiopia er det eneste ikke koloniserte landet i Afrika foruten Liberia. Av den grunn har den beholdt sin dyrebare afrikanske kulture. Det over 82 forskjellige stammer i landet. Landet har en spennende historie som også beskrives i Bibelen.

Filip og den etiopiske hoffmannen
26 En Herrens engel talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gaza.» Dette er en øde strekning. 27 Filip gjorde seg i stand og dro av sted. Han fikk se en etiopisk hoffmann, en høy embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos Kandake, dronningen i Etiopia. Han hadde vært i Jerusalem for å tilbe. 28 Nå var han på vei hjem og satt i vognen sin og leste fra profeten Jesaja. 29 Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opp til den.» 30 Filip sprang bort, og da han hørte at han leste fra profeten Jesaja, spurte han: «Forstår du det du leser?» 31 «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?» Så ba han Filip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham. 32 Det stykket i Skriften han holdt på å lese, var dette:

Lik sauen som føres bort for å slaktes,
lik lammet som tier når det klippes,
åpnet han ikke sin munn.

33 Da han var fornedret,
ble dommen over ham opphevet.
Hvem kan fortelle om hans ætt?
For hans liv er tatt bort fra jorden.

34 Hoffmannen sa da til Filip: «Si meg, hvem er det profeten taler om her? Er det om seg selv eller om en annen?» 35 Da tok Filip til orde. Han begynte med dette skriftstedet og forkynte evangeliet om Jesus for ham. 36 Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Se, her er vann. Hva er til hinder for at jeg blir døpt?» 37 [Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.»] 38 Så lot han vognen stanse, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham. 39 Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Han fortsatte lykkelig videre på sin vei. 40 Men Filip viste seg senere i Asjdod, og han forkynte evangeliet i alle byene han reiste gjennom, helt fram til Cæsarea.

Vi fikk besøk av vår gode venn Pawlos fra Sudan/Etiopia som vi ble kjent med i sommer hvor vi dro ut på seilas. Han kom til Norge for litt over ett år siden og er en flott kar som sitter på masse historisk kunnskap om både det ene og det andre. Han prøver å forklare oss om Ethipias kultur, Rastafarienes opprinnelse og om en drøm om å dra å besøk landet hvor hans forfedre kommer ifra.

Reisebrev 7. Mohammedia!

I Mohammedia, blomsterbyen, brukte vi tida til ren avslappning. Vi fant et billig gjestehus, igjen ved hjelp av en knarker, sånn at vi kunne legge fra oss sekkene. Tiden i denne byen gikk helt og fult til å sitte pa restauranter og kafeer. Det ble ikke få kopper med den tradisjonelle mint teen. Skjedde egentlig ikke så mye mer enn dette denne dagen. Vi bare slappet av. Kanskje ikke det beste blog materialet, men vi skriver jo bare ekte historier.

Reisetips: Det er gøy og spennende å reise, men glem ikke å ta en dag i ny og ne til å bare slappe av.

Ha en fin dag godtfolk.

Insjallah

Reisebrev 6. CasaBlanca

Vi voknet tidlig torsdag for aa dra videre nord. Det hadde vert et fantastisk opphold, men vandringen maatte fortsette. I ni tiden naadde vi byen El Jadida, en liten storby og som alltid gikk vi imot havet. Paa en liten steinhylle langs en molo fant vi en plass i solen, men i le av vinden. Her slappet vi av noen timer imens vi noyt utsikten av havnen og de gamle bymurene. Aa finne slike smaa, stille og spesielle plasser i smaabyer har virkelig falt i smak paa denne turen. Men for aa naa maalet, Fez, uten aa ha hastverk de siste dagene maatte vi videre. For vi satte oss paa neste buss hadde vi et deilig moltid paa et av de lokale gatekjokkenene, Thomas ble ikke helt mett og kjopt med en halv kylling.

To timer tok oss til Casablanca, den storste byen til naa. Vi gikk noen timer rundt omkring, for vi som vanelig fikk hjelp av en av gatas mange langere til aa finne et billig jalla hotel. Det skulle for ovrig vise seg og vaere det eneste hotellet vi bodde paa under turen, men ogsaa det styggeste plassen vi bodde. Mugg er et stikkord. Etter aa ha lagt fra oss sekkene gikk vi en lang tur ned til byens storste moske. Dette var et fantastisk byggverk som gjorde store inntrykk. Paa merkelig vis endte vi opp med aa faa en liten privat visning. I morket ble vi snikt inn i underetasjens gamle moskveral. Her var det mange fontener hvor det rant hellig muslimsk vann. Alt var byggd i eldgammel mosaikk og marmor, -fra korsfarerenes tid, paapeker sindre.

Resten av kvelden ble brukt paa en fin restaurant hvor vi igjen ble servert tradisjonel marokansk mat. Fisk og lam var paa menyen. Paa tross av vaar elsk for smaabyen hadde denne byen gitt mersmak. Men neste morgen var vi alikevell lett paa taa til aa komme oss videre til Mohammedia.

Reisetips Marokkos storbyen preges av mange kafeer og faa restauranter, legg derfor merke til de du ser slik at du er berett naar sulten tar overhaand.

Svette Hilsner

Reisebrev 5. Kystens Perle

Vi kom til Oualidia sent mandag kveld. I morke maatte vi begge veldig paa do og vi siktet oss inn paa det som saa ut som den fineste restauranten, i haap om en sittedo, det er ikke like vanelig her. Plassen O Grill gav oss mer enn en plass a tomme tanken, vi motte nemlig en veldig hyggelig servitor. Vi spurte han om det var noe hostel eller riad i naerheten, noe sant visste han ikke om, men han snakket om et house. Litt forvirret fulge vi etter ham og endte opp, nettopp utenfor et hus. En eldre mor kom ut med den vesle jenta si og etter noe uforstaelige fraser paa fransk endte vi opp paa et rom i fjerde etasje. Det kostet oss bare 105 kroner natta og det var akseptabelt for oss. Neste morgen pakket vi som vanelig vaare vesle sekker og dro ut for aa oppdage byen, vi gikk som alltid i rettning av havet. Denne lille landsbyen boy paa mer en vi saa fra nattens morke. En vakker lagune med fantastisk blatt klart vann. Vi kjopte oss et glass syltetoy, to marokko brod, flate og runde, og satte oss i havkanten. Det var litt mye vind saa etter frokosten satte vi oss i forgaarden til et tomt feriehus. Her sovnet vi i solen, med vaere to nye hundevenner paa vaar side. Det var nydelig, vi ble begge litt solbrent paa nesa.

Denne dagen var dagen for en aarlig festival. Den lille byen feiret frigjoringen fra frankrike, tror sindre. Derfor bestemte vi oss for aa ta en natt til her. Igjen dro vi til the house og etter litt om og men kom vi oss inn. Folkefesten innebaerte store markeder og folk som ridde paa hester og skoyt i lufta, -med gamle marokanske musketter, paapeker sindre. Dette var noen hoye roykfulle smell, bilder kommer saa fort de er fremkallt. Vi fikk mange hyggelige venner og denne kvelden dro vil tilbake til O Grill for aa spise litt tradisjonell marokkomat hos vaar venn der. Det var en avslappende dag og vi kunne ikke valgt noe bedre sted aa ha litt ekstra tid paa vaar reise nordover. Den folgende dagen tok vi forste buss til byen El Jadida.

Reisetips Onsker du en billig og smakfull middag, paa lokalt vis. 1. Kjop kjott hos slakteren. 2. Kjop rodlok og tomat hos gronnsaksmannen. 3. Ta raavarene med til grillmannen. Smakfullt og billig!

Nye hilsner fra
ali og abdull

Reisebrev 4. Essaouira

Sent sondag kveld ankommer vi essaouira, etter aa ha plukket ut byen paa et kart. Det aa komme til en ny by i morket er alltid spennende og uoversiktlig. I det vi gaar av bussen har vi plutselig 10 nye venner som alle vil hjelpe oss aa finne et sted og bo. Hoffelig takker vi nei og vandrer inn i medinaen, gamlebyen. Men det er en ivrig kar som ikke gir slipp paa oss. Siden han uvanelig nok kan litt engelsk bestemmer vi oss for aa utnytte han for litt informasjon. Det viser seg at de fleste butikkene er stengt denne kvelden i frykt for nye oppror. En folkemengde hadde visst nok odelagt et hotel og skapt oppstyr slik som i marrakesh og andre byer i landet. Mens vi tusler rundt moter vi tilfeldigvis paa en som eier et gjestehus i naerheten, han har med en tysk dame som ogsi sier det er en fin plass a bo. Etter litt skepsiss fra sindres side bestemmer vi oss for aa ta en titt paa plassen. Skepsissen blir ikke mindre etter at vi vandrer igjennom et virvarr av trange smug og ender opp bankende paa en dor hvor ingenting anntyder til at dette er en fin plass og bo. Etter enda mer banking opner ei litt utilpass latin amerikansk jente doren og vi gaar inn i bakgarden.

Mens thomas ser stralende fornoyd ut med stedet, har sindre enda ikke helt avfeid tanken om at vi kan vaere et offer for menneskehandel, men konkluderer til slutt med at han har sett for mye film og slaar seg til ro. Plassen viser seg aa vaere helt fantastisk og sammen med omtrent 8 andre folk fra forskjellige land prater vi ut i de sene nattetimer mens tradisjonell marokansk mint te stadig blir servert.

Etter aa ha sovet lenge dro vi neste morgen ned til havnen sammen med husets eier og to studenter fra chile. Byen hadde en flott havn med flere hundre smaa fiskebaater og paa oyene utenforbi laa det borger fra korsfarerenes tid.

Etter aa ha sett paa et nytt kart og skrevet ned et nytt navn paa haanda. ville vi dra videre nord. Og komme til denne byen skulle vise seg aa bli mer stress en vi orket. Mange timer, frem og tilbake senere tok vi buss til storbyen Safi. Vi likte oss ikke og tok taxi enda en time nord. Her fant vi en liten landsby som virkelig skulle vise seg aa vaere en perle langs marokkos kyst.

Reisetips. Blir du stresset og irritert over at ingen snakker engelsk og du ikke finner frem. Sett deg ned drikk en smoothie og slapp av i sola.

Reisebrev 3. Marrakesh

Etter mange timer paa fly i lopet av lordagen ankommer vi marrakesh og marokko. Naar vi ankommer sentrum merker vi fort kulturforskjellen fra afrika til vesten. Trafikken beveger seg helt vilkaarlig, paa tross av at veien faktisk har 2 filer.. Markedet oser av nye lukter og etter et par dager med reising er nok vaare kropper ogsaa med aa gi plassen en ny spennende dunst.
Paa tross av at vi bare har reist et dogn gjor mengden intrykk folelsen av aa ha reist mye lengre. Derfor var det godt aa tidlig finne et tradisjonelt marokkokansk gjestehus kalt riad. Her fikk vi et koselig lite rom med to senger for 140 kroner. Ikke galt. Det maa sies at vi forst var litt skeptisk til plassens beliggenhet. Inn en sidegate, gjennom et smug, rundt er hjorne og inn et nytt smug. Men hva gjor man vel ikke for aa vaere husets forste norske gjester!

Neste dag vokner vi og faar tatt en etterlengtet dusj. Etter et godt forsteinntrykk av denne riaden dro vi ut i gatene. Marrakesh er kjent for sine yrende gater, det er obligatorisk aa bruke noen timer paa aa bare gaa seg vill. Sterke lukter, friske farger og ivrige, men koselige selgere gav oss en flott opplevelse av byens gatemarked.

Paa hovedtorvet var det litt ekstra folksomt denne sondagen. Ett par hundre mennesker hadde samlet seg for aa ytre sin mening om sin kjaere konge. For aa faa et litt bedre overblikk av dette som kunne minne om et litt ivrig 17 mai tog, tok vi plass paa den hoyeste cafeen i naerheten. Paa taket av fjerde etasje bestilte vi kaffe og appelsinjuice, og thomas tok frem dampbageriets ikke saa ferske brod, som han hadde tatt med hjemmefra. Mens minaretaene skrek ut dagens bonn ble folkemengden forann oss storre og storre, og det nermest seg naa nesten 2000 mennesker. Kanskje 1500.. Ettersom kaffekoppen ble tom lignet folkfesten mer og mer paa en tapto. Paa et oyeblikk ville folkemengden gaa fra aa vaere samlet til a spurte i alle kompassets retninger. Vi ble senere fortalt at politiet ofte opererer i sivil bekledning og det kan tenkes at deres inngrepen kan ha med de tapto lignende bevegelsene aa gjore.

Mettet paa store folkemengder la vi naa kursen mot havet. Marrakesh var en flott opplevelse, men som alltid lengtet vi etter lukten paa havet.

Reisetips: Naar du kommer til den obligatoriske delen av aa gaa seg vill i gatene. Spaser da litt ut av turist sentrum slik at du opplever de markedene som de lokale handler paa. Dette er langt mer behagelig og man faar et mer genuint bilde av opprinnelig marokansk kultur.

Med Hjertelig Hilsen takk vi for hyggelige kommentarer
Artelleristen og Sjoforen

Reisebrev 2. Pisa, quite peacefully

Vi er naa paa vei fra Spania til Marokko, etter aa ha brukt formiddagen i Italia. Aa kunne skrive den setningen gjor oss glade. Pisa var en fredfull by hvor vi smilte mye. Her var det ogsaa mange mennesker med asiatisk opprinnelse paa tur, de tok mange bilder. Vi har derimot kjopt hvert vaart engangskamera og beregner en til to bilder om dagen hver. Gleder oss allerede til aa se de fremkalt.

I Pisa var det enkelt aa finne frem, forste bussen vi satte oss paa tok oss helt til det skjeve taarnet, litt av et syn. Etter aa ha slappet av i solen en stund, med dette gamle byggmirakelet lenende over oss begynte vi sakte aa tusle inn i byen sidegater. Langs de trange gatene staar det gamle murbygg i falmede farger, mange med smaa balkonger hvor ukas toyvask torkes i solen og den lette brisen fra middelhavet. I pisa ser det ut som alle eldre menn gaar med stokk, og at de til en hver tid har en sigar plassert i munnvika. Duene har mange fine hvilesteder paa de elegante murdekorene, som preger et hvert gammelt bygg. Man naar ikke hjornet paa et nytt kvartal for man har passert en eller to smaa boder hvor de selger blader og aviser, som alle beskriver ukas siste flause fra landets preident Berlusconi.

Fornoyde setter vi oss utenfor flyterminalen, etter aa ha gaatt hele veien tilbake fra det kjente taarnet. I solsteken sitter vi avslappet lenende mot en en soppeldunk. Den siste timen i Italia fylles med litt lesing, en lur og prat om turen videre.

Reisetips: Hvis tiden ikke er et problem, saa er det en flott gaatur fra tornet til flyplassen.

Reisebrev 1. Turens Start

En kald desemberkveld tilbake i 2010, snakket vi om det vi saa ofte snakker om. Aa sette kurs mot nye nasjoner og kulturelle opplevelser. Med et fast haandtrykk sa vi oss enige om en ny utflukt. 50 vinternetter senere ble i gjennforent paa gardemoen, med en kjaerlig bursdagsklem. Det var nemlig 21 aar siden thomas sin fodsel fant sted. Dette skulle naa feires med en natt i Paris.

Det var riktig god stemning der vi satt paa metroen i retning av eifeltaarnet. Spent ventet vi paa at dette nasjonal monumentet skulle naa oss, mens franske melodier fra en sygoiner paa trekkspill fylte vognen med glede. Kvelden i Paris ble meget vellykket, ved merkelige tilfeldiggheter fikk vi nye venner, som vi hadde mer til felles med, en vi noen gang kunne forestilt oss. Verden var igjen blitt bevist mindre enn man skulle tro...

Reisetips: Ikke sporr ansatte paa Subway (restauranten) naar klokka subwayen (tbanen) stenger for kvelden. Da staar man plutselig i utkanten av Paris etter at den siste tbanen til flyplassen har gaatt.

Natten endte for ovrig under en mork trappe oppgang i Orly:

Varme hilsner fra captainHope og baatsmanTom

Salme 1

Salig er den som ikke følger ugudelige menneskers råd og ikke slår inn på synderes vei eller sitter sammen med spottere,

2 men har sin glede i Herrens lov og grunner på den dag og natt.

3 Han er lik et tre, plantet ved bekker med rennende vann: det gir sin frukt i rette tid, og løvet visner ikke på det. Alt det han gjør, skal lykkes for ham.

4 Slik er det ikke med de ugudelige. De er lik agner som spredes for vinden.

5 Derfor kan ingen ugudelige bli stående når dommen felles, og ingen syndere skal være med i de rettferdiges forsamling.

6 For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei fører til undergang.