Indonesia sin nasjonal dag er over, og skolen er igang.

Da var skolen satt igang, og alle 14 elevene har ankommet trygt på Bali. Dagen idag går til å besøke ett shopping senter og stranda. Siden det er litt jetlag etter turen fra det kalde nord, er det fint med litt myk start for å komme seg litt inn i døgnrytmen. Mandag setter vi igang skikkelig med program fra morgen til kveld. Dagene er korte på Bali, solen går ned i  1830 tiden. Derfor er vi oppe tidlig, og alle elevene skal være med på enten morgensurfing eller styrketrening hver dag. Så vi drar til stranda for litt surfing før forkost Kl0600. Den første uken vil elevene bli instruert av lokale instruktører, deretter vil vi dra til stranden på egenhånd.

Etter frokost blir det bibelundervisning fordelt på to bolker. Det vil også etterhvert bli forskjellige andre aktiviteter og utflukter, alt fra å hjelpe til i ett senter for gatabarn, til søndagskolen i kirken vi går i hver søndag.
For min egen del har jeg blitt litt dårlig i formen, så jeg tar det litt med ro og slapper av for å komme meg. 

17. August var Indonesia sin nasjonal dag, og i de siste dagene har det vært høylytt bønn eller sang fra de ulike templene rundt omkring fra morgen til kveld. 

Det var greit i begynnelse, men etterhvert ble det kanskje litt mye av det gode. Indonesia som land er ett sterkt muslimsk land og er det landet i verden med flest muslimer, men unntaket er øya Bali, hvor flertallet er hinduister med sin egen lille vri. Den er noe anderledes enn den man finner i områder som India. Alle på øya tar det religiøse veldig seriøst og det er små offringer alle plassen man er og besøker, alt fra butikker til de store templene. 

De bruker mye krefter og energi på å holde såkalte onde ånder vekke fra øya. De aller fleste tar dette veldig seriøst, og ett rart eksempel på dette er at i ett område her vi bor har de kommet ett tre i veien, hvor det har vært endel ulykker på veien, dette har medført til at folk tror det er en ond ånd i treet og derfor virker det som ingen tørr å fjerne dette, og heller unngår treet med all sin kraft. Jeg vil jo si at det kanskje ikke vil bli færre ulykker med ett stort tre midt i veien. Men men.
Samtidig bor vi i ett område hvor det er endel kirker og endel kristne, men dette er en liten majoritet av flertallet på øya. Det blir spennende fremover nå som skolen endelig er igang.