Hiking Mount Batur og scooterkræsj.

Mount Batur er en vulkan her på Bali som er en stor turist attraksjon, etter alle bildene på google.com, skulle de vise seg å være en spektakulær opplevelse. Vi alle her på skolen pakket sekken, og ble hentet 02.00 natt til lørdagen for å komme oss opp til toppen.

Det er litt rart, men i den siste tiden har det vært ganske mye regn for års-stiden her på Bali. Og det var det denne  natten vi skulle dra på tur opp fjellet også.
Det er en litt lengre kjøre tur før vi kom oss til foten av fjellet, hvor vi her ble møtt av lokale guider som skulle ta oss trygt til toppen.
Jeg tenkte at været ville lette ettersom vi kom oss oppover, men hele turen opp gikk vi i tykk tåke og yr.

Det ble en kald og våt affere å komme oss til toppen, men jeg synes det faktisk var litt godt å kjenne litt på kulde igjen. På toppen ble vi sittende å vente og vente, for å kunne skimte ett solglimt. Vi alle hadde jo tenkt å ta spektakulære bilder av soloppgangen fra toppen av fjellet. Men vi ble bare møtt av iskalde turister som var alt for lite kledd, og guider som sto samlet rundt en varm kaffe kopp.
Det ble nesten en komisk tur, men etter omstendighetene var alle i godt humør, med sang og dans for å holde varmen i kroppen.




Det var godt å komme seg ned fra fjellet etter noen timer, ettersom varmegradene steig for hvert skritt nedover mot havnivå.
På vei hjem, fikk en tur utenom det vanlige. Etter kanskje tre kvarter i bilen, var vi alle trøtte og halvsov etter en lang og kald natt. Plutselig våkner vi alle med ett stort smell "Booom" Kræsj. Vi hadde blitt påkjørt av en scooter som hadde kjørt i full fart rett inn side døra på bilen vi satt. Jeg våknet brått og gikk ut av bilen, jeg fikk se at sjåføren lå liggende strak ut midt i veien og blødde fra hode. Det var en veldig rar opplevelse å være med på, ting jeg tenkte i hode fungerte dårlig her nede og ble ganske frustrende. Første jeg tenkte var selvfølgelig å få igang å ringe ambulanse.

Jeg prøvde å få den lokale sjåføren til å ringe ambulansen, men det var ingen nytte. Det ville muligens tatt lang, lang tid å få den hit ettersom trafikken er helt kaos her nede. Jeg bevegde meg mot den skadde, han lå på magen og holdt på å svime av og var i sjokk, sykkel var mer eller mindre totalvrak. Etterhvert var jeg omringet av masse hindu-munker som ville dra han opp og vekk fra veien, jeg prøvde å forklare frustrert at vi må være forsiktig med nakken og ryggen.

Etterhvert begynte den skadde å komme seg litt til seg selv igjen heldigvis. Men jeg var veldig bekymret for å flytte på person og redd for nakken og ryggen på mannen, men det kom etterhvert masse lokale som tok over og fikk han opp på beina. Heldigvis så det mye bedre ut enn det først så ut. Flere og flere lokale kom for å se hva som hadde skjedd og jeg begynte smått å dirigere trafikken, mens de lokale diskuterte hva de skulle gjøre. Vi tømte bilen og var klar til å bruke den til å kjøre han til legen, men de var dårlig stelt. Jeg synes det var sprøtt at den skadde selv ikke ville dra rett til sykehuset, men i ettertid viser det seg at hvis man ikke har sykeforsikring kvier mange seg for å dra til legen her nede. Etter en sånn opplevelse lærer man å sette pris på systemet vi har hjemme i Norge. Heldigvis hadde scootersjåføren hjelm. Husk hjelm!