lørdag 22. oktober 2016

Avreise Las Palmas.

Da var kvelden her og morgendagen står klar for avreise og klar for seilas fra Grand Canaria til Dakar. Imorgen seiler vi stille og forsiktig sørover på Grand canaria før vi drar ned over til Dakar. Vi regner ca 6-7 dagers seilas ned. De siste dagene har gått til å forberede seilasen, med mat, diesel, sjekke rigg og alt utstyret at det skal være klart til å komme oss ned til Afrika.





Det blir ett raskt lite innlegg, men Las palmas har det charterlivet har å by på. Strand liv, Vg, danseband, og diverse fine resturanter, og jeg liker det. Det var litt svell i sjøen her, så jeg fikk surfet litt en dag på ett beach break i Las palmas. Så da hører dere mer når vi kommer oss nærmere det Afrikanske kontinent. Sjallabais, ship O hoi.

søndag 9. oktober 2016

#søkkrikbali

Kjære leser av Pirates of the North! Nå tror du kanskje det er Filipguz som sitter og dikter bak tastene, men det er det altså ikke. I dag er det jeg, Mari avd. Øst, som har fått æren av å påvirke dere, noe jeg har ventet på i flere uker. I skrivende stund går jeg nemlig KRIK sin bibelskole på Bali, hvor Filip, så godt han har kunnet, har prøvd å sette ned foten og være streng når vi har tøyd grensene. Jeg har derfor vært vitne til hans over gjennomsnittet brennende engasjement for blogging, og dokumentasjon på ulike måter. Som fx. da han i møte med en fjern slektning i Monkey Forest på fredag var villig til å ofre veska med personlige eiendeler til fordel for ei litta livesending på facebook. Helt ærlig har jeg latt meg fascinere, og jeg så min mulighet til å debutere som blogger i et lite gjesteinnlegg. Dere vet ikke hvem jeg er, og jeg vet ikke hvem dere er, annet enn at dere mest sannsynlig oppholder dere på sørlandet med deres "bløde" konsonanter, men det spiller ingen rolle. Jeg skal kun gjøre to ting; jeg skal snakke vås, og jeg skal komme med ett hot tips.

Jeg veit ikke med dere, men jeg for min del klarer meg ganske fint uten de rosa bloggene. Eller, som allergisk mot altfor mye, hender det jeg tar turen innom en eller annen matblogg for å finne oppskrift på allergenfrie havrelapper. - godt for sjel og tarm, .... men så fort det snakkes om "glitter, mote og glamor", detter jeg av med en gang. Jeg finner ikke interessen om jeg graver engang. For all del, jeg liker at folk har saker de brenner for, og bruker av sin tid til å dele det med andre, men er det noe jeg liker enda mer, så er det når det kommer sånne revolusjonerende typer som Filip på bloggmarkedet, som et godt motstykke til dagens pupp, rumpe og slankekurer. Nå har jeg riktignok prøvd å få Filip til å kjøre dagens outfit, men det er kun fordi han ikke er typen til det, og antakeligvis med humor hadde dratt opp lesertallet drastisk. Men, som fast leser av bloggen har jeg skjønt at det ikke er rom for outfits, men at et derimot er en perfekt arena for å dele mitt hotte tips med dere.

Hvis man blar litt videre nedover på bloggen, kommer man ikke langt før man skjønner at det er surfing som er den store lidenskapen - og jeg liker det! Med all respekt skal jeg nå derfor avslutte våset, og heller bevege meg inn mot temaet. I høst gjorde jeg mest sannsynlig et av de lureste valgene i mitt liv, nemlig å bruke 2 mnd. på KRIK sin kombinerte bibel- og surfeskole på Bali. Med fare for å tråkke noen på tærne skal jeg være så ærlig å påstå at man er døll om du ikke synes det høres hvertfall litt spennende ut. Palmer, sol, varme og hvite strender - akkurat som på google! Opp kl. 06 blank for å surfe i solopppgang(hvilket jeg ikke skal skryte på meg en VM-tittel i,...men hallo, who cares, fytti så gøy det er å leke i Guds frie natur). Karbe over på verdens beste mat, hvor vegan-restaurantene har fått en spesiell plass i mitt hjerte. Bare sånn kort innpå, så er dette forsåvidt en lidenskap jeg deler med Filip. Snakke med tvers gjennom gode mennesker, som hjelper meg til å sette ting i perspektiv, og bli enda mer glad i mitt eget liv. Selvom dette alene høres ut som en god pakke-deal, har det viktigste for meg likevel vært et sykt bra og humortett fellesskap med nye mennesker, og Han som skapte både meg og alt det fine jeg får oppleve her nede. Jeg er veldig takknemlig for at noen valgte å gå ut av båten og være modige nok til å starte bibelskole så langt i fra lille, trygge Norge. Jeg veit det blir hallelujah-stemning når jeg sier det her; men den har forandret livet mitt på så veldig mange måter. Så til deg som har holdt ut helt til siste linje, og som lurer på hvordan du skal starte det nye året; #søkkrikbali.

Nå er det kun et par dager igjen til jeg forlater denne nydelige øya, for denne gang, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg skal reise tilbake så fort jeg har fyllt opp lommeboka. So Bali, see you then.

Takk for meg
- M
Dette er fra en av de fineste dagene her nede, hvor jeg fikk være med å bety en forskjell for barnehjemsbarna.

fredag 7. oktober 2016

Min værste drop-inn.

En morgen her på Bali kom jeg i en relativt stressende og fortvilende situasjon.
Jeg surfet Brawa-beach, det var god size og relativt low-tide, som ga på de større settene barrels og enkelte clouse-outs, så det var krevende forhold, men jeg fikk endel bølger og var ganske fornøyd.
Etterhvert tenkte jeg at jeg skulle ta min siste bølge før jeg kom meg opp på land. Etterhvert kom det ett flott sett, jeg droppet inn, fikk en bottom turn, opp i leppa og når jeg skulle ned igjen sa det mer eller mindre "Pang " og jeg wipet-ut så sinnsykt, og ble knust av shore-breaket som veltet over meg.
Jeg kom meg etterhvert opp til overflaten, og trodde rett og slett at jeg hadde nose-divet rett ned i sanden.

Når jeg fikk samlet meg sammen og kommet meg opp på brett igjen, merket jeg at jeg var ør i hue og brystet. Og plutselig ser jeg en hylende og rasende surfer ved min side. Jeg hadde tydeligvis klart å overse en surfer som lå dypere enn meg, og tatt en klassisk drop- inn. Det viser seg at jeg hadde gjennomboret brettet hans tvers igjennom med mine finner flere plasser, og i ettertid kan det være brettet hans var årsaken min momentantet stopp i bunnen av bølga.
Han ropte " Get your ass in to the beach" Jeg skjønte fort alvoret og tenkte at det beste var å bli med inn til stranda.
Han var naturlig nok rasende, og kastet brett som var kjøpt dagen før rundt på stranda og ropte. Han kom opp land en god stund før meg, og etter å ha sett brettet hans gjennomboret i vannet forventet jeg det værste når jeg padlet stille og forsiktig mot stranden. Det var så ufattelig lite passende. Jeg tenkte bare at jeg får ta det som det kommer, og gjøre det beste ut av situasjonen.

Når jeg kom meg til opp på land, var det amper stemning, men heldigvis førte det bare til verbale krigføring. Det ble lange diskusjoner på stranda, og og mye frustrasjon fra begges sider. Vi diskuterte frem og tilbake om forsikring, betaling av nytt brett, og alle mulig løsninger. Heldigvis klarte vi å ende opp med en løsning for begge parter.
PS: Igjen, aldri drop - inn på noen. Kjøp Firewire, aldri en skramme, etter de værste wipeouts.


"Nei Nei Gutt, dette må ta slutt"

lørdag 1. oktober 2016

Ti tusen trappetrinn.

Idag dro Jens meg ut på eventyr til det lovede land med de "ti-tusen trappetrinn" Alarmen durte 0500, og jeg satte meg på scooteren og møtte Jens på bukiten, her ble jeg med til den mystiske plassen med de utrolig mange trappene ned til stranda. Det skal vise seg å bli en av mine bedre surf-sessions.

På grunn av så utrolig mange trapper ned til stranda er det veldig ofte stranda kun bli oppholdt av aper, slanger, og andre krypdyr. Det var en helt utrolig plass i seg selv, og hele den lange veien opp og ned gjorde lite da vi kom ned til glassy, lange perfekte høyrebølger, nesten helt for oss selv.