30. mars.
Jeg ankom Nairobi, Kenya tidlig på morgenen, og etter mye papirarbeid og kø, så var jeg inne i landet.
Men papirarbeidet stoppet ikke. Det var noe problemer med papirene til leiebilene, så vi måtte vente i 6-7 timer på flyplassen før vi fikk bilene.
Derfor ble programmet kraftig forskyvet, så det ble konstant kjøring resten av dagen.
Da jeg ankom grensen til Tanzania, så møtte jeg på en fyr som het Edwin. Han var rastafari, og vi fikk utvekslet litt tanker og meninger.
Det er fascinerende vennlige og barmhjertige menneskene her er.
Etter dette foresatte turen til en by som heter Arusha, her fikk jeg en god natt søvn.
31. Mars.
Vi stod opp tidlig for å kjøre til et svært naturreservat som heter Serengeti. Landskapet forandret seg drastisk i løpet av timene i bil.
Da vi ankom så fikk jeg og mine to brødre sitte på med ei som heter Anna Kari. Hun er datter til Mama Kari som driver Haydom.
Jeg orker ikke å gå inn i noen veldige detaljer, men det er et stort krater inne i naturreservatet som heter un'gorugoru. Det er 200 meter dypt og rundt 16km x 20 km i areal.
I Serengeti bor det også en stamme som heter Masai. De har lov til å drive jakt og oppdrett av dyr i et gitt område, ellers er alle dyr fredet.
Veien her var helt rå, og Anna Kari lot meg få lov til å kjøre noen timer. Her forstod jeg hvorfor de lage firehjulsdrevne biler.
Til slutt endte vi opp i en camp som het Camp Turner. Her sov vi i store telt og ellers var alt ganske primitivt og greit.
1. April
Vi stod opp tidlig for å dra på safari, her fikk jeg sitte på med guiden vår, Deo.
Han har jobbet som guide i snart 27 år og var helt ekstremt observant. Han så dyr fra kilometers avstand, og vi fikk sett utrolig mye kult.
På veien hjem begynte det å pøsregne.
Hele veien forsvant og vi måtte til slutt stoppe fordi veien var oversvømt. Det var en skikkelig opplevelse av regntiden! Heldigvis kom vi oss videre til hotellet som ligger på kanten av krateret.
Her fikk vi deilig biff på kvelden og jeg hadde en god prat med Deo utover kvelden.
2. April.
Idag var vi på safari nede i krateret.
Her er det veldig frodig, så det er mye dyr her.
Her fikk jeg se neshorn, løver, elefanter, flodhester, buffalo, gazeller, giraffer og noen så en leopard som løp over veien, og mye mer. Altså en ganske vellykket tur.
Etter dette så måtte vi ta farvel med Deo, men fikk en ny guide som skulle ta oss videre til Haydom.
Dette var Clemet. Han er fra Tanzania, men har bodd 6 år i Bergen, så han fikk advart mot feks hvilke tegn man kunne gjøre med hendene som kunne misforståes.
Jeg lærte også litt om Haydom.
Det ble startet som et misjonærprosjekt på 50-tallet.
Da var det noen nordmenn som bygde et sykehus i et område de fikk av Tanzania. Området var egentlig overfylt av en type fluer, så det gikk egentlig ikke å bo der, men ved å kutte ned noen treer, så forsvant fluene og de kunne bygge et sykehus.
Dette har endt opp i at det har oppstått en by rundt sykehuset på rundt 40 000 stk.
Og noen hundretusen i området rundt.
Mange prosjekter er satt i gang og mye er gjort for folket som bor her nå.
tirsdag 3. april 2012
fredag 30. mars 2012
Hjem til Østblokk land.
Da er sekken pakket og min tredje kaffe kopp fordøyd. Det er iår 20års jubileum for Latvia tur.
I over 20 år har min familie og menighet i Oslo reist til Lativa med en buss pakket og stappet med hjelpesending til russiske landsbyer, fengsler, psykriastisk sykehus, barnehjem i Lativa. Det er kristi menighet på Kampen i Oslo som har stått for arbeidet etter at min far først dro ned til Lativa rett etter at Sovjet unionens fall, med hjelpesendinger og bibler.
Arbeidet har de siste årene blitt overflyttet fra Oslo - Filadelfia Kristiansand. Og presis halv 4 idag drar vi igjen. Turen går fra Kristiansand med masse ungdom i en buss via Stockholm og over til Riga, derfra går det videre en times tid til student byen Jelgava.
Finanskrise som rammet hele europa, har medført Latvia enorme lidelser ved at velutdannede unge folk ikke får jobb, og dermed drar mange uten for sine lande grenser, ofte England og Italia. Vi drar ned for å komme med en oppmuntring, formidle evangeliet og hjelpesending.
Hver hjerne med oss i bønn.
Vi ser
Guz
I over 20 år har min familie og menighet i Oslo reist til Lativa med en buss pakket og stappet med hjelpesending til russiske landsbyer, fengsler, psykriastisk sykehus, barnehjem i Lativa. Det er kristi menighet på Kampen i Oslo som har stått for arbeidet etter at min far først dro ned til Lativa rett etter at Sovjet unionens fall, med hjelpesendinger og bibler.
Arbeidet har de siste årene blitt overflyttet fra Oslo - Filadelfia Kristiansand. Og presis halv 4 idag drar vi igjen. Turen går fra Kristiansand med masse ungdom i en buss via Stockholm og over til Riga, derfra går det videre en times tid til student byen Jelgava.
Finanskrise som rammet hele europa, har medført Latvia enorme lidelser ved at velutdannede unge folk ikke får jobb, og dermed drar mange uten for sine lande grenser, ofte England og Italia. Vi drar ned for å komme med en oppmuntring, formidle evangeliet og hjelpesending.
Hver hjerne med oss i bønn.
Vi ser
Guz
torsdag 29. mars 2012
Tur til Haydom, Tanzania.
Om en time så sitter jeg på flyet ned til Amsterdam. Der står flyet som forsetter videre på en 8 timers flytur mot Naurobi, Kenya.
Reiseruten er godt planlagt videre mot endelig reisemål, Haydom.
Forresten, jeg heter Jonas Severin Kolstad. Er født i Norges nordligste by, Hammerfest, men flyttet ned som barn til Norges sørligste by, Mandal.
Jeg har alltid vært glad i å reise, og har også bodd litt i Øst-Europa for å studere interkulturell kommunikasjon.
Og for tiden så går jeg på Filadelfia Bibelskole i Kristiansand.
Det var litt kort om meg selv, men tilbake til turen.
Jeg reiser til Afrika sammen med et reisefølge som består av min familie og et par andre familier som jeg egentlig ikke vet hvem er og alle er egentlig mye eldre eller mye yngre enn meg.
Uansett, jeg har store forventinger til Afrika, eller Kenya og Tanzania.
Jeg vil prøve å få noen oppdateringer i uken, men jeg vet ikke hvordan tilgangen til internett er.
Bloggen skrives fra en iphone, så det gjøres simpelt. Bilder blir lagt ut på instagram (@jonaskolstad).
Håper dere vil følge reisen min frem til hjemkomst den 15 April!
Fred og elsk, Jonas!
Reiseruten er godt planlagt videre mot endelig reisemål, Haydom.
Forresten, jeg heter Jonas Severin Kolstad. Er født i Norges nordligste by, Hammerfest, men flyttet ned som barn til Norges sørligste by, Mandal.
Jeg har alltid vært glad i å reise, og har også bodd litt i Øst-Europa for å studere interkulturell kommunikasjon.
Og for tiden så går jeg på Filadelfia Bibelskole i Kristiansand.
Det var litt kort om meg selv, men tilbake til turen.
Jeg reiser til Afrika sammen med et reisefølge som består av min familie og et par andre familier som jeg egentlig ikke vet hvem er og alle er egentlig mye eldre eller mye yngre enn meg.
Uansett, jeg har store forventinger til Afrika, eller Kenya og Tanzania.
Jeg vil prøve å få noen oppdateringer i uken, men jeg vet ikke hvordan tilgangen til internett er.
Bloggen skrives fra en iphone, så det gjøres simpelt. Bilder blir lagt ut på instagram (@jonaskolstad).
Håper dere vil følge reisen min frem til hjemkomst den 15 April!
Fred og elsk, Jonas!
mandag 26. mars 2012
Studentboligen skaffet..
En gledelig nyhet. I helga har meg og min bror Benjamin valfartet igjen til Tigerstaden for å gjøre de siste byråkratiske forhandlingen for at en Albin 79 skulle bli vår. Etter tidligere hatt en Oslo tur med Captain hope, måtte vi enda en gang østover for å få en siste sjekk og motta nøklene til skuda.
Det har vært noen intense uker nå, med det store spørsmålet om vi skulle gå for denne båten. Men tilslutt måtte vi stå for valget om å si JA eller NEI. Vi satset på å gutse til med ett JA.
Så meg og min bror har herved blitt skippere på en Albin 79! Etter lang lang tid med leting på finn.no fant vi tilslutt drømmebåten. Mye fram og tilbake siden båten har defekt motor, og visse ting må fikses, men stort sett ikke noe stor jobb. Det største problemet har vært motoren, men vi har funnet løsning ved at vi låner Captain hope`s motor fra Oslo - Kristiansand. For deretter å få fikset motoren i Kristiansand evt skaffet en ny. Dette gjør ting mye enklere. Båtplass er også fikset på rekordfart, det samme gjelder kart over stort sett hele sør, øst Norge og svenske kysten ned til Gøteborg.
Nå er det bare å forberede seilasen fra Oslo - Kristiansand som må foregå før 22. April. Imellomtiden reiser jeg på misjonstur til Lativa i påska, satser på å få planlagt godt da. Det er jo ett godt stykke, og selvom vi har blitt velsignet med 15 grader å sol om dagen, så kan det fort bli ett værskifte med snøføyke og kuling i april månede.
Når det gjelder båten er det en 26 fots Albin 79. Bygget i Sverige av R. Magnusson. Som kaller sin konstruksjon for sin mest vellykkede. Nesten ståhøyde, dass, storseil, 2 forseil, spinnaker, gps, vindmåler, knopmåler, kjøkken og 4 sengeplasser. Volvo Penta innenbordsmotor.
Vi gleder oss til å få heist seil og lære å kjenne båten i vannet. Forhåpentligvis at båten kan være til velsignelse for mange mennesker. Ellers foregår det stort sett oppgaveskriving og lesing til eksamen, forhåpentligvis kommer det en Rogalending for å kjøpe Voyageren imorra. Veldig trist å selge bilen, men konklusjonen er at det er mye billigere å ferdes på havet enn på disse eksosbelagte veiene.
En siste ting. Vi trenger forslag til navn til båten?
Hiv og Hoi
mvh
Guz
torsdag 8. mars 2012
søndag 4. mars 2012
torsdag 1. mars 2012
Abonner på:
Innlegg (Atom)



