lørdag 23. april 2011

Happy Easter


Through Him we can sail, He made the wind blow and created the waves, but above all: Through Him there is Love, because He is Love.

Remember why we celebrite Easter. All because of Jesus


Good Night

mandag 4. april 2011

fredag 4. mars 2011

Persiske bilforhandlinger og grensejakt



Hele gjengen ble sittende inne på den høyteknologiske skolen til Ruben i Oslo mens vi ventet på at Viking skulle hente bilen å få sjekket den. Mens vi satt der og surfet litt på nettet fant etterhvert Kim sin drømme bil av en Audi på finn.no. Det ble go stemning igjen!

Kim hadde ringte og stressa i flere timer og plutselig fikk han tak i han som utlyste bilen sin. Det var en ivrig selger av en Persier. Dette hadde vært en ny era av periode med mye missmot som straks tokslutt. Kim hadde fått skikkelig kjørt seg nå som hans elskede Lilleblå var dø.

Planen ble at Filip og Fredrik ble værende i byen for å vente på Viking skulle hente den Lilleblå og kjøre den på Stokstad AS for lage blåbæresyltetøy. Dette var utolig trist, men vi måtte videre på livets vei !


Filip og Fredrik fikk en hederlig avskjed med Lilleblå hvor vi ble tauet gjennom Oslos gater til sangen American Idot med Greenday. Mens Viking tauet den kapitulerte Blåbæret til hoggeriet, gikk turen for cato, ruben og kim til Auto-Fem bilforhandler for å kjøpe en ny bil. Audi 80! Der ble vi møtt av en hyggelig mann fra Iran, han sa det er bra motor og går bra fram og tilbake. Mer info krevde vi ikke, bilens papirer ble undertegnet og turen gikk videre fra de persiske bilforhandlerne!

Vi skal til Sverige! I ny bil kjørte vi i rettning Sverige, det var på ny for si det mildt sinnsykt Go'steming. Vi cruset som en fri fugl gjennom luften.
Det var helt berusende stemning da vi så det gule og blå skiltet med sverige på! Alle var lettet. Fredrik var så glad at han klarte å kjøre feil og nesten inn i en bom ved tollstasjonen. Dette var ikke ett sjakktrekk!

Nå var det besøk av narkobikje og svenske tollere i bilen. Vi forklarte høffelig at vi bare skulle til Svinesund og kjøpe godis og ikke hadde noe ulovelig med oss. Kim legger til at bilen var kjøpt idag. Bilen måtte inn og sjekkes skikkelig. Plutselig måtte Filip bli med inn på avhørsrom som tilslutt alle og enhver måtte.

Der måtte alle klærene av og sjekkes grunding. De sjekket til og med under føttene. Etter grundig utspørring om alt mulig rart, kom vi alle mann tilslutt fri fra fangenskap. Endelig kom vi oss til godisfabrikken og kjøpte flere kilo med goddis. Vi tok fergja fra Sverige over til Sandefjord som sikkert sparte oss en times tid. Det ble en meget velykket Sverige tur!


torsdag 3. mars 2011

Blåbæret blir syltetøy og vikingmat.


Vi festet det døde ekkornet på pansret og utsmykket det med julepynt, deretter velsignet vi den lille blå og dro ut på reise. Det var storartet halleluja stemning helt frem til farten var oppe i 120 km/t på en vidstrakt motorvei i retning Tigerstaden. "vææææææææææ" Kim skriker. Hjulene låste seg fast på ett uforklarlig vis. Vi slæddet og skrenset rundt i ring. Deretter lagde bilen uhyggelige lyder som ga de sovenede kamerater bak i baksetet ett sjokk. Bilen var snart dø!

Bilen blir snart hentet av Viking. Nå ser vi på ny bil inne på skolen til Ruben og vi skal å dra videre på vår vei til Sverige.

Reisetips: Husk bilbelte! Foreldre setter bort barna til mennesker de aldri ville lånt bort bilen til.

mandag 28. februar 2011

Den etiopiske hoffmannen


Etiopia er det eneste ikke koloniserte landet i Afrika foruten Liberia. Av den grunn har den beholdt sin dyrebare afrikanske kulture. Det over 82 forskjellige stammer i landet. Landet har en spennende historie som også beskrives i Bibelen.

Filip og den etiopiske hoffmannen
26 En Herrens engel talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gaza.» Dette er en øde strekning. 27 Filip gjorde seg i stand og dro av sted. Han fikk se en etiopisk hoffmann, en høy embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos Kandake, dronningen i Etiopia. Han hadde vært i Jerusalem for å tilbe. 28 Nå var han på vei hjem og satt i vognen sin og leste fra profeten Jesaja. 29 Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opp til den.» 30 Filip sprang bort, og da han hørte at han leste fra profeten Jesaja, spurte han: «Forstår du det du leser?» 31 «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?» Så ba han Filip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham. 32 Det stykket i Skriften han holdt på å lese, var dette:

Lik sauen som føres bort for å slaktes
,
lik lammet som tier når det klippes,
åpnet han ikke sin munn.

33 Da han var fornedret,
ble dommen over ham opphevet.
Hvem kan fortelle om hans ætt?
For hans liv er tatt bort fra jorden.

34 Hoffmannen sa da til Filip: «Si meg, hvem er det profeten taler om her? Er det om seg selv eller om en annen?» 35 Da tok Filip til orde. Han begynte med dette skriftstedet og forkynte evangeliet om Jesus for ham. 36 Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Se, her er vann. Hva er til hinder for at jeg blir døpt?» 37 [Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.»] 38 Så lot han vognen stanse, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham. 39 Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Han fortsatte lykkelig videre på sin vei. 40 Men Filip viste seg senere i Asjdod, og han forkynte evangeliet i alle byene han reiste gjennom, helt fram til Cæsarea.


Vi fikk besøk av vår gode venn Pawlos fra Sudan/Etiopia som vi ble kjent med i sommer hvor vi dro ut på seilas. Han kom til Norge for litt over ett år siden og er en flott kar som sitter på masse historisk kunnskap om både det ene og det andre. Han prøver å forklare oss om Ethipias kultur, Rastafarienes opprinnelse og om en drøm om å dra å besøk landet hvor hans forfedre kommer ifra.








søndag 27. februar 2011

Reisebrev 7. Mohammedia!

I Mohammedia, blomsterbyen, brukte vi tida til ren avslappning. Vi fant et billig gjestehus, igjen ved hjelp av en knarker, sånn at vi kunne legge fra oss sekkene. Tiden i denne byen gikk helt og fult til å sitte pa restauranter og kafeer. Det ble ikke få kopper med den tradisjonelle mint teen. Skjedde egentlig ikke så mye mer enn dette denne dagen. Vi bare slappet av. Kanskje ikke det beste blog materialet, men vi skriver jo bare ekte historier.

Reisetips: Det er gøy og spennende å reise, men glem ikke å ta en dag i ny og ne til å bare slappe av.

Ha en fin dag godtfolk.
Insjallah

fredag 25. februar 2011

Reisebrev 6. CasaBlanca

Vi voknet tidlig torsdag for aa dra videre nord. Det hadde vert et fantastisk opphold, men vandringen maatte fortsette. I ni tiden naadde vi byen El Jadida, en liten storby og som alltid gikk vi imot havet. Paa en liten steinhylle langs en molo fant vi en plass i solen, men i le av vinden. Her slappet vi av noen timer imens vi noyt utsikten av havnen og de gamle bymurene. Aa finne slike smaa, stille og spesielle plasser i smaabyer har virkelig falt i smak paa denne turen. Men for aa naa maalet, Fez, uten aa ha hastverk de siste dagene maatte vi videre. For vi satte oss paa neste buss hadde vi et deilig moltid paa et av de lokale gatekjokkenene, Thomas ble ikke helt mett og kjopt med en halv kylling.

To timer tok oss til Casablanca, den storste byen til naa. Vi gikk noen timer rundt omkring, for vi som vanelig fikk hjelp av en av gatas mange langere til aa finne et billig jalla hotel. Det skulle for ovrig vise seg og vaere det eneste hotellet vi bodde paa under turen, men ogsaa det styggeste plassen vi bodde. Mugg er et stikkord. Etter aa ha lagt fra oss sekkene gikk vi en lang tur ned til byens storste moske. Dette var et fantastisk byggverk som gjorde store inntrykk. Paa merkelig vis endte vi opp med aa faa en liten privat visning. I morket ble vi snikt inn i underetasjens gamle moskveral. Her var det mange fontener hvor det rant hellig muslimsk vann. Alt var byggd i eldgammel mosaikk og marmor, -fra korsfarerenes tid, paapeker sindre.



Resten av kvelden ble brukt paa en fin restaurant hvor vi igjen ble servert tradisjonel marokansk mat. Fisk og lam var paa menyen. Paa tross av vaar elsk for smaabyen hadde denne byen gitt mersmak. Men neste morgen var vi alikevell lett paa taa til aa komme oss videre til Mohammedia.
Reisetips Marokkos storbyen preges av mange kafeer og faa restauranter, legg derfor merke til de du ser slik at du er berett naar sulten tar overhaand.
Svette Hilsner