Hjem kjære Hjem

Vi kom alle mann i havn i Kristiansand etter 23 timers seilas fra Skagen. Vi var alle slitne , men humøret var på topp over hele overfarten. Det er noe spesielt med hav på alle kanter og når mørket siger inn over oss som ett teppe med vakre juveler på. Natten var stjerne klar og fantastisk. Vi seilte på 3 timers skift. 2 mann på i 3 timer og 3 timer av.

Jeg må presisere at vi kun navigerte oss over med kun hjelp av kart og kompass. Alle de andre overfartene hadde vi klart å navigere oss utrolig bra, men denne overfarten var 2-3 ganger lengre enn de tidligere, så vi var veldig spendte på hvordan vi ville klare oss, men det første vi ser ved dagry langt i horisonten er faktisk Oksøy Fyr. Ankomsten til Kristiansand blir vi møtt av ett fantastisk varmt vær. Seilaset gikk skummelt bra. Jeg sitter igjen med « Er vinden god, er verden liten»

Marius har fortiden dratt østover til storbyen og hovedstaden Oslo for å gå på lærerskolen. Dette blir meget bra.

Thomas pakket seg klar og dro ut på sin store pilgrimsferd til fjert og nært mandag morgen. Hans første stopp var Island, deretter går hans ferd til ukjente steder vi sjelden hører om. Det eneste vi vet stort om er at han skal tilbake til Inkanes riket PERU.

Sindre lever livets glade dager som student. Han blir boende hjemme i vår alles kjære by Kristiansand for å passe på Stormchaser.
Han studerer Statsvitenskap på Universitet, mens han planlegger livets videre ferd.

Filip bor fortsatt ute på Flekkerøy, hvor han har begynt å studere Samfunnsendring og Kommunikasjon på Universitet i byen, mens han ofte valfarter til fuglenes rike «Listalandet» for å komme i kontakt med bølger og vind.

Vi tror nok dette er bare starten på mange fine seilas i fremtiden, så det er bare å følge med oss videre.

Stormchaser sailing rute

Endomondo Route: likes the route 'Seilas 2011' on Endomondo. Check it out on: http://www.endomondo.com/routes/17181998

Den siste reisen!

Etter 9 fantastiske, men dog trange dager på sjøen er vi nå i skagen. Vi hadde en udramatisk tur fra sverige og ankom danmark i går kveld. Vi startet dagen med liten kuling og god fart mot sverige, men etter noen timer løyet vinden og vi måtte gå for motor siste biten. Igjen ble vi overrasket når vi perfekt traff skagen uten gps. Hvem hadde trodd..

Etter en god natt søvn gjør vi oss nå klare på det som blir turens siste eksam, kryssingen fra skagen til Norge (og helst kristiansand hvis vi treffer). Alt som kan fikses er fikset, tankene er fyllt og magene skal snart fylles med skagens fineste biff lagd på primus. Turen over kan ta alt fra 20 - 30 timer, alt ettersom været er med oss eller ikke, men vi håper å lande et sted mellom der. Vi planlegger tre timers skift over, 2 av og to på.

ShipOhoy

Seilas Stormchaser - Vi lever.

Vi har nådd vår fjerde dag til sjøs og befinner oss i Sverige. Det var klokken 08:00 i går at vi forlot fedrelandet. Vi krysset over fra Jomfruland og siktet oss inn mot Strømstad. På tross av at vi kastet loss uten GPS, bommet vi bare med 11 nautiske mil. Mannskapet var i det hele tatt fornøyd med å ha truffet Sverige.

Den første dagen startet litt mer problematisk. Vi hadde ikkepassert Odderøya før 4 bølger pøste inn luka i bauen. Den viste seg å ikke være så tett vi hadde trodd. På tross av at soverommet/stua/spisestua/kjøkkenet med alt inventar var blaut, fortsatte vi med godt mot. -Helt frem til Kapteinen selv gjorde en tappe, og vi ente opp med at lina til fokka forsvant inn i masta. Dermed stod vi uten fokk og uten å helt vite hvordan vi skulle løse problemet. På grunn av dette og dårlige vindforhold ente vi opp med å gå for motor frem til Grimstad den første dagen. Når kvelden kom heiste vi rosten opp i toppen av masta og fikk firt lina ned og seilet var igjen fungerende. En litt vågal operasjon, men alt gikk vell.

Dag to gikk mot Jomfruland og med god pålandsvind seilte vi hele veien. (Frisk bris og skiftende skydekke, påpeker metrologen Filip.) God fart og bølger på to meter medførte litt sjøsyke blant mannskapet. Men vi hadde bestemt oss, Stormchaser skulle ikke legge til i noen annen havn enn på Jomfruland den kvelden.

Etter en god natts hvilke satte vi seil mot vår søta bror. Vindforholdene startet bra men utpå dagen løyet det helt. Dette medførte at vi måtte gå for motor den siste biten. Under overfarten ble det et ufattelig, godt vær og det var sydenstemning om bord. Nakenbading og soling på dekk var ikke til å unngå. Så på tross av dårlige vind var stemningen på topp, vi nådde også land lenge før forventet. Tre dager på sjøen og allerede i Sverige, tror vi overasket de fleste.

Nå har vi noen dager langs kysten her før vi krysset til Skagen.

Godspeed landkrabbe.

Mannskapet på ’Stormchaser.

En reise på tusen mil begynner med et skritt.

Landkrabber og bølgeskvalpere, nå begynner det å bli alvor. Nå skal vi snart se om vi takler litt skikkelig sjø og vind i luggen. Jeg kan inndrømme at vi har en tendens til å snakke mer enn vi gjør om alle våre prosjekter, jeg snakker kanskje mest for meg selv, men uansett når det gjelder dette prosjektet føler jeg det motsatte. Nå nærmer det seg tur. Det har vært langt og lenge siden vi har skrivd noe som helst om seiling, men nå begynner det virkelig.

Jeg må først og fremst få presentere en ny mann som vil mønstre ombord i <>. Med sine mange år som beboer på en øy ute i havet og sin militære trening vil Marius bli endel av mannskapet.

Mye tid har gått og mye har blitt gjort på båten, Idag fikk vi til og med strøm i skuda takket være Espen Gundersen. Han har hjulpet oss med alt av det elektriske som vi er enormt takknemlig for. Alt gikk i boks. En skikkelig arbeidskar det skal være visst. Tidligere har vi fått malt på logoen på skuta og vi ble meget fornøyde.

Mandag 18. Juli er planen at vi drar på vår aller første langtur seilas rundt i skandinavia i Captain Hope sin Junker 22. Vi har en liten drøm om å krysse over til Sverige og ned til Skagen og det tror jeg er godt mulig selvom, det er ett lite tidsspørsmål siden vi kun har to uker disponibelt. Plan (B) vil vel kanskje være å droppe Skagen og krysse hjem igjen rett fra Sverige. Vi får se. Alt avhenger av været uansett.

I flere dager nå har gått til pussing, pakking og fiksing før vi kaster loss fra Kristiansand og hiver oss ut i Skagerak. Kapteinen Hope kommer på søndag, det gleder vi alle oss veldig til.

Sikkerhetstyr som er på plass: Vhf, Redningsflåte, Sikkerhetsliner, nødblusser, gassblåser, røykbombe.

Det eneste vi mangler nå er faktisk en GPS og Draft for svenske kysten. Hvis du vil hjelpe oss med dette, ta kontakt? Vi kommer oss ikke utenlands uten dette desverre.


"Sjømannen ber ikke om medvind. Han lærer seg å seile."

CIAO

Ankeret som holder oss trygt og fast

Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved.
14 Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik.
15 Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham.
16 Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger.
17 Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed.
18 Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss.
19 Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når inn gjennom forhenget,
20 dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.

Trygt tilbake i Kongeriket Norge

Heisann jeg ville bare si at jeg Nå er kommet meg trygt tilbake til Flekkerøya etter en strabasiøs tur over Atlanterhavet med en fantastisk velkomst til min kjære by av fire politimenn. Steike og lei jeg er av å sitte i ett fly. Jeg er overlykkelig over å komme tilbake til dette vakre land.


"Rincon" YEAAAAAAAH!!!

Og jeg smiler godt etter nesten 3 fantasiske uker i statene hvor jeg fikk en fantastisk avsluttning med ett sterk møte i en gammel babtist menighet hvor alle gikk barbeint og kjørte på sine slitte longboard.
Gud møtte oss alle virkelig sterk og både meg og min tur kamerat Truls. Etter møte sov over hos ungdommene fra menigheten som så ut som de kom rett ut fra 70 -tallet, litt skeptisk i begynnelsen til folka, men det viste seg og være noen skikkelig bra folk som var super radicale for vår alles Herre.

Neste dag dro vi til en surfspot som heter Rincon som er så og si NR1 Spot i California. En ren velsignelse og kunne surfe der og det var til og med så og si bare oss der. Fantastisk bølge som bare går og går og går. Vi snakkes snart håper jeg. Ps: Null mobiltelefon