Min værste drop-inn.

En morgen her på Bali kom jeg i en relativt stressende og fortvilende situasjon.
Jeg surfet Brawa-beach, det var god size og relativt low-tide, som ga på de større settene barrels og enkelte clouse-outs, så det var krevende forhold, men jeg fikk endel bølger og var ganske fornøyd.
Etterhvert tenkte jeg at jeg skulle ta min siste bølge før jeg kom meg opp på land. Etterhvert kom det ett flott sett, jeg droppet inn, fikk en bottom turn, opp i leppa og når jeg skulle ned igjen sa det mer eller mindre "Pang " og jeg wipet-ut så sinnsykt, og ble knust av shore-breaket som veltet over meg.
Jeg kom meg etterhvert opp til overflaten, og trodde rett og slett at jeg hadde nose-divet rett ned i sanden.

Når jeg fikk samlet meg sammen og kommet meg opp på brett igjen, merket jeg at jeg var ør i hue og brystet. Og plutselig ser jeg en hylende og rasende surfer ved min side. Jeg hadde tydeligvis klart å overse en surfer som lå dypere enn meg, og tatt en klassisk drop- inn. Det viser seg at jeg hadde gjennomboret brettet hans tvers igjennom med mine finner flere plasser, og i ettertid kan det være brettet hans var årsaken min momentantet stopp i bunnen av bølga.
Han ropte " Get your ass in to the beach" Jeg skjønte fort alvoret og tenkte at det beste var å bli med inn til stranda.
Han var naturlig nok rasende, og kastet brett som var kjøpt dagen før rundt på stranda og ropte. Han kom opp land en god stund før meg, og etter å ha sett brettet hans gjennomboret i vannet forventet jeg det værste når jeg padlet stille og forsiktig mot stranden. Det var så ufattelig lite passende. Jeg tenkte bare at jeg får ta det som det kommer, og gjøre det beste ut av situasjonen.

Når jeg kom meg til opp på land, var det amper stemning, men heldigvis førte det bare til verbale krigføring. Det ble lange diskusjoner på stranda, og og mye frustrasjon fra begges sider. Vi diskuterte frem og tilbake om forsikring, betaling av nytt brett, og alle mulig løsninger. Heldigvis klarte vi å ende opp med en løsning for begge parter.
PS: Igjen, aldri drop - inn på noen. Kjøp Firewire, aldri en skramme, etter de værste wipeouts.

"Nei Nei Gutt, dette må ta slutt"

Ti tusen trappetrinn.

Idag dro Jens meg ut på eventyr til det lovede land med de "ti-tusen trappetrinn" Alarmen durte 0500, og jeg satte meg på scooteren og møtte Jens på bukiten, her ble jeg med til den mystiske plassen med de utrolig mange trappene ned til stranda. Det skal vise seg å bli en av mine bedre surf-sessions.

På grunn av så utrolig mange trapper ned til stranda er det veldig ofte stranda kun bli oppholdt av aper, slanger, og andre krypdyr. Det var en helt utrolig plass i seg selv, og hele den lange veien opp og ned gjorde lite da vi kom ned til glassy, lange perfekte høyrebølger, nesten helt for oss selv.

Fredags-surfen på airport..

0530 ringte alarmen idag, satte meg på scooteren å dro bort til airport, og ut igjen på båt-safari ut i bølgene. En nydelig morgen, med ganske små men veldig bra og glassy surf. Litt fight om bølgene, men det var mer enn nok til alle.
Jan egil hadde med seg kameraet, og fikk mange flotte blinkskudd fra båten.
En flott dag.

Bali-Life

Idag har vi vært på Bali - life som er en organisasjon vi besøker hver torsdag, idag var det nest siste dagen på street senteret, som er ett hjem for barn og foreldre som tidligere har vært ute å tigget, men som her får en ny start å får mulighet til å komme å produsere forskjellige ting å selge, og barna får ett sted å være med omsorg, lek og undervisning.

Vi har jobbet på bygget hvor de oppholder seg, og idag ble vi ferdig med å legge nytt tak på ett tilbygg. Vi har også hogd ned en skog bak bygget, for å få vekk mye krypdyr og mygg som kommer av mye busker og kratt. Det var en ganske stor jobb, hvor vi hogde ned busker og trær med motorsag og deretter kjørte det på fyllinga. 

Etter lunsj ble det tid til leking med alle barna. Å være med på BaliLife har vært en utrolig fin opplevelse, og veldig spennende. Det er kult at barna får mulighet til å få undervisning, lære engelsk, noe som gir det større muligheter i livet. 

Dagene går fort her på Bail, og det er faktisk snart bare to uker til hjem reise. Seilbåten jeg skal videre med har hatt motortrøbbel, og ble desverre nødt til å finne en løsning på problemet ved å få inn en ny motor, men etter omstendighetene vil etappene jeg skal være med på videre gå som planlagt. 

Denne helga er det frihelg igjen, og mange elever skal forskjellig steder på øya. Jeg tar meg nok en tur til airport reef, for å surfe imorgen. Også blir å nyte stillheten her på basen videre i helga. 

Bali hilsen
Filip

Hiking Mount Batur og scooterkræsj.

Mount Batur er en vulkan her på Bali som er en stor turist attraksjon, etter alle bildene på google.com, skulle de vise seg å være en spektakulær opplevelse. Vi alle her på skolen pakket sekken, og ble hentet 02.00 natt til lørdagen for å komme oss opp til toppen.

Det er litt rart, men i den siste tiden har det vært ganske mye regn for års-stiden her på Bali. Og det var det denne  natten vi skulle dra på tur opp fjellet også.
Det er en litt lengre kjøre tur før vi kom oss til foten av fjellet, hvor vi her ble møtt av lokale guider som skulle ta oss trygt til toppen.
Jeg tenkte at været ville lette ettersom vi kom oss oppover, men hele turen opp gikk vi i tykk tåke og yr.

Det ble en kald og våt affere å komme oss til toppen, men jeg synes det faktisk var litt godt å kjenne litt på kulde igjen. På toppen ble vi sittende å vente og vente, for å kunne skimte ett solglimt. Vi alle hadde jo tenkt å ta spektakulære bilder av soloppgangen fra toppen av fjellet. Men vi ble bare møtt av iskalde turister som var alt for lite kledd, og guider som sto samlet rundt en varm kaffe kopp.
Det ble nesten en komisk tur, men etter omstendighetene var alle i godt humør, med sang og dans for å holde varmen i kroppen.




Det var godt å komme seg ned fra fjellet etter noen timer, ettersom varmegradene steig for hvert skritt nedover mot havnivå.
På vei hjem, fikk en tur utenom det vanlige. Etter kanskje tre kvarter i bilen, var vi alle trøtte og halvsov etter en lang og kald natt. Plutselig våkner vi alle med ett stort smell "Booom" Kræsj. Vi hadde blitt påkjørt av en scooter som hadde kjørt i full fart rett inn side døra på bilen vi satt. Jeg våknet brått og gikk ut av bilen, jeg fikk se at sjåføren lå liggende strak ut midt i veien og blødde fra hode. Det var en veldig rar opplevelse å være med på, ting jeg tenkte i hode fungerte dårlig her nede og ble ganske frustrende. Første jeg tenkte var selvfølgelig å få igang å ringe ambulanse.

Jeg prøvde å få den lokale sjåføren til å ringe ambulansen, men det var ingen nytte. Det ville muligens tatt lang, lang tid å få den hit ettersom trafikken er helt kaos her nede. Jeg bevegde meg mot den skadde, han lå på magen og holdt på å svime av og var i sjokk, sykkel var mer eller mindre totalvrak. Etterhvert var jeg omringet av masse hindu-munker som ville dra han opp og vekk fra veien, jeg prøvde å forklare frustrert at vi må være forsiktig med nakken og ryggen.

Etterhvert begynte den skadde å komme seg litt til seg selv igjen heldigvis. Men jeg var veldig bekymret for å flytte på person og redd for nakken og ryggen på mannen, men det kom etterhvert masse lokale som tok over og fikk han opp på beina. Heldigvis så det mye bedre ut enn det først så ut. Flere og flere lokale kom for å se hva som hadde skjedd og jeg begynte smått å dirigere trafikken, mens de lokale diskuterte hva de skulle gjøre. Vi tømte bilen og var klar til å bruke den til å kjøre han til legen, men de var dårlig stelt. Jeg synes det var sprøtt at den skadde selv ikke ville dra rett til sykehuset, men i ettertid viser det seg at hvis man ikke har sykeforsikring kvier mange seg for å dra til legen her nede. Etter en sånn opplevelse lærer man å sette pris på systemet vi har hjemme i Norge. Heldigvis hadde scootersjåføren hjelm. Husk hjelm!

God helg fra Indo.

Dager blir til uker, uker blir til månede og livet i Indonesia blir bare bedre å bedre. Skolen er godt igang, vi har tett program så har dessverre glemt litt å legge ut på denne bloggen. Vi har hver dag surfing, styrketrening, og bibel-undervisning og neste uke starter vi med litt "outreach" hvor vi skal være med på hjelpe i en organisasjon her på Bali.

Denne helgen har elevene fri helg, og er dermed har de dratt litt rundt på forskjellige severdigheter rundt i Indo. Forrige mandag gikk misjonsløpet av stabelen og jeg fikk æren av å løpe på stranden til inntekt for arbeidet her nede på Bali.

Dagen idag har vært meget bra. Jeg startet dagen med solide brødskiver med leverpostei, før jeg og Jens etterhvert satt oss på hver vår tohjuls-sykkel på jakt etter den "perfekte bølge" Det er fortiden stort svell alle plasser, og vi tenkte å ta oss en liten kosesurfetur til Airport reef. En fantastisk bølge, samtidig urovekkende behagelig med tanke på mange andre spots på øya. Det er deilig å kunne surfe litt høyre bølger igjen, ettersom øya fråtser i perfekte lefts. Smekte i sammen en liten video for anledning.

Filmtittel: Lyden av Indo part.1

Enjoy..

Indonesia sin nasjonal dag er over, og skolen er igang.

Da var skolen satt igang, og alle 14 elevene har ankommet trygt på Bali. Dagen idag går til å besøke ett shopping senter og stranda. Siden det er litt jetlag etter turen fra det kalde nord, er det fint med litt myk start for å komme seg litt inn i døgnrytmen. Mandag setter vi igang skikkelig med program fra morgen til kveld. Dagene er korte på Bali, solen går ned i  1830 tiden. Derfor er vi oppe tidlig, og alle elevene skal være med på enten morgensurfing eller styrketrening hver dag. Så vi drar til stranda for litt surfing før forkost Kl0600. Den første uken vil elevene bli instruert av lokale instruktører, deretter vil vi dra til stranden på egenhånd.

Etter frokost blir det bibelundervisning fordelt på to bolker. Det vil også etterhvert bli forskjellige andre aktiviteter og utflukter, alt fra å hjelpe til i ett senter for gatabarn, til søndagskolen i kirken vi går i hver søndag.
For min egen del har jeg blitt litt dårlig i formen, så jeg tar det litt med ro og slapper av for å komme meg. 

17. August var Indonesia sin nasjonal dag, og i de siste dagene har det vært høylytt bønn eller sang fra de ulike templene rundt omkring fra morgen til kveld. 

Det var greit i begynnelse, men etterhvert ble det kanskje litt mye av det gode. Indonesia som land er ett sterkt muslimsk land og er det landet i verden med flest muslimer, men unntaket er øya Bali, hvor flertallet er hinduister med sin egen lille vri. Den er noe anderledes enn den man finner i områder som India. Alle på øya tar det religiøse veldig seriøst og det er små offringer alle plassen man er og besøker, alt fra butikker til de store templene. 

De bruker mye krefter og energi på å holde såkalte onde ånder vekke fra øya. De aller fleste tar dette veldig seriøst, og ett rart eksempel på dette er at i ett område her vi bor har de kommet ett tre i veien, hvor det har vært endel ulykker på veien, dette har medført til at folk tror det er en ond ånd i treet og derfor virker det som ingen tørr å fjerne dette, og heller unngår treet med all sin kraft. Jeg vil jo si at det kanskje ikke vil bli færre ulykker med ett stort tre midt i veien. Men men.
Samtidig bor vi i ett område hvor det er endel kirker og endel kristne, men dette er en liten majoritet av flertallet på øya. Det blir spennende fremover nå som skolen endelig er igang.