Avreise Las Palmas.

Da var kvelden her og morgendagen står klar for avreise og klar for seilas fra Grand Canaria til Dakar. Imorgen seiler vi stille og forsiktig sørover på Grand canaria før vi drar ned over til Dakar. Vi regner ca 6-7 dagers seilas ned. De siste dagene har gått til å forberede seilasen, med mat, diesel, sjekke rigg og alt utstyret at det skal være klart til å komme oss ned til Afrika.

Det blir ett raskt lite innlegg, men Las palmas har det charterlivet har å by på. Strand liv, Vg, danseband, og diverse fine resturanter, og jeg liker det. Det var litt svell i sjøen her, så jeg fikk surfet litt en dag på ett beach break i Las palmas. Så da hører dere mer når vi kommer oss nærmere det Afrikanske kontinent. Sjallabais, ship O hoi.

#søkkrikbali

Kjære leser av Pirates of the North! Nå tror du kanskje det er Filipguz som sitter og dikter bak tastene, men det er det altså ikke. I dag er det jeg, Mari avd. Øst, som har fått æren av å påvirke dere, noe jeg har ventet på i flere uker. I skrivende stund går jeg nemlig KRIK sin bibelskole på Bali, hvor Filip, så godt han har kunnet, har prøvd å sette ned foten og være streng når vi har tøyd grensene. Jeg har derfor vært vitne til hans over gjennomsnittet brennende engasjement for blogging, og dokumentasjon på ulike måter. Som fx. da han i møte med en fjern slektning i Monkey Forest på fredag var villig til å ofre veska med personlige eiendeler til fordel for ei litta livesending på facebook. Helt ærlig har jeg latt meg fascinere, og jeg så min mulighet til å debutere som blogger i et lite gjesteinnlegg. Dere vet ikke hvem jeg er, og jeg vet ikke hvem dere er, annet enn at dere mest sannsynlig oppholder dere på sørlandet med deres "bløde" konsonanter, men det spiller ingen rolle. Jeg skal kun gjøre to ting; jeg skal snakke vås, og jeg skal komme med ett hot tips.

Jeg veit ikke med dere, men jeg for min del klarer meg ganske fint uten de rosa bloggene. Eller, som allergisk mot altfor mye, hender det jeg tar turen innom en eller annen matblogg for å finne oppskrift på allergenfrie havrelapper. - godt for sjel og tarm, .... men så fort det snakkes om "glitter, mote og glamor", detter jeg av med en gang. Jeg finner ikke interessen om jeg graver engang. For all del, jeg liker at folk har saker de brenner for, og bruker av sin tid til å dele det med andre, men er det noe jeg liker enda mer, så er det når det kommer sånne revolusjonerende typer som Filip på bloggmarkedet, som et godt motstykke til dagens pupp, rumpe og slankekurer. Nå har jeg riktignok prøvd å få Filip til å kjøre dagens outfit, men det er kun fordi han ikke er typen til det, og antakeligvis med humor hadde dratt opp lesertallet drastisk. Men, som fast leser av bloggen har jeg skjønt at det ikke er rom for outfits, men at et derimot er en perfekt arena for å dele mitt hotte tips med dere.

Hvis man blar litt videre nedover på bloggen, kommer man ikke langt før man skjønner at det er surfing som er den store lidenskapen - og jeg liker det! Med all respekt skal jeg nå derfor avslutte våset, og heller bevege meg inn mot temaet. I høst gjorde jeg mest sannsynlig et av de lureste valgene i mitt liv, nemlig å bruke 2 mnd. på KRIK sin kombinerte bibel- og surfeskole på Bali. Med fare for å tråkke noen på tærne skal jeg være så ærlig å påstå at man er døll om du ikke synes det høres hvertfall litt spennende ut. Palmer, sol, varme og hvite strender - akkurat som på google! Opp kl. 06 blank for å surfe i solopppgang(hvilket jeg ikke skal skryte på meg en VM-tittel i,...men hallo, who cares, fytti så gøy det er å leke i Guds frie natur). Karbe over på verdens beste mat, hvor vegan-restaurantene har fått en spesiell plass i mitt hjerte. Bare sånn kort innpå, så er dette forsåvidt en lidenskap jeg deler med Filip. Snakke med tvers gjennom gode mennesker, som hjelper meg til å sette ting i perspektiv, og bli enda mer glad i mitt eget liv. Selvom dette alene høres ut som en god pakke-deal, har det viktigste for meg likevel vært et sykt bra og humortett fellesskap med nye mennesker, og Han som skapte både meg og alt det fine jeg får oppleve her nede. Jeg er veldig takknemlig for at noen valgte å gå ut av båten og være modige nok til å starte bibelskole så langt i fra lille, trygge Norge. Jeg veit det blir hallelujah-stemning når jeg sier det her; men den har forandret livet mitt på så veldig mange måter. Så til deg som har holdt ut helt til siste linje, og som lurer på hvordan du skal starte det nye året; #søkkrikbali.

Nå er det kun et par dager igjen til jeg forlater denne nydelige øya, for denne gang, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg skal reise tilbake så fort jeg har fyllt opp lommeboka. So Bali, see you then.

Takk for meg
- M

Dette er fra en av de fineste dagene her nede, hvor jeg fikk være med å bety en forskjell for barnehjemsbarna.

Min værste drop-inn.

En morgen her på Bali kom jeg i en relativt stressende og fortvilende situasjon.
Jeg surfet Brawa-beach, det var god size og relativt low-tide, som ga på de større settene barrels og enkelte clouse-outs, så det var krevende forhold, men jeg fikk endel bølger og var ganske fornøyd.
Etterhvert tenkte jeg at jeg skulle ta min siste bølge før jeg kom meg opp på land. Etterhvert kom det ett flott sett, jeg droppet inn, fikk en bottom turn, opp i leppa og når jeg skulle ned igjen sa det mer eller mindre "Pang " og jeg wipet-ut så sinnsykt, og ble knust av shore-breaket som veltet over meg.
Jeg kom meg etterhvert opp til overflaten, og trodde rett og slett at jeg hadde nose-divet rett ned i sanden.

Når jeg fikk samlet meg sammen og kommet meg opp på brett igjen, merket jeg at jeg var ør i hue og brystet. Og plutselig ser jeg en hylende og rasende surfer ved min side. Jeg hadde tydeligvis klart å overse en surfer som lå dypere enn meg, og tatt en klassisk drop- inn. Det viser seg at jeg hadde gjennomboret brettet hans tvers igjennom med mine finner flere plasser, og i ettertid kan det være brettet hans var årsaken min momentantet stopp i bunnen av bølga.
Han ropte " Get your ass in to the beach" Jeg skjønte fort alvoret og tenkte at det beste var å bli med inn til stranda.
Han var naturlig nok rasende, og kastet brett som var kjøpt dagen før rundt på stranda og ropte. Han kom opp land en god stund før meg, og etter å ha sett brettet hans gjennomboret i vannet forventet jeg det værste når jeg padlet stille og forsiktig mot stranden. Det var så ufattelig lite passende. Jeg tenkte bare at jeg får ta det som det kommer, og gjøre det beste ut av situasjonen.

Når jeg kom meg til opp på land, var det amper stemning, men heldigvis førte det bare til verbale krigføring. Det ble lange diskusjoner på stranda, og og mye frustrasjon fra begges sider. Vi diskuterte frem og tilbake om forsikring, betaling av nytt brett, og alle mulig løsninger. Heldigvis klarte vi å ende opp med en løsning for begge parter.
PS: Igjen, aldri drop - inn på noen. Kjøp Firewire, aldri en skramme, etter de værste wipeouts.

"Nei Nei Gutt, dette må ta slutt"

Ti tusen trappetrinn.

Idag dro Jens meg ut på eventyr til det lovede land med de "ti-tusen trappetrinn" Alarmen durte 0500, og jeg satte meg på scooteren og møtte Jens på bukiten, her ble jeg med til den mystiske plassen med de utrolig mange trappene ned til stranda. Det skal vise seg å bli en av mine bedre surf-sessions.

På grunn av så utrolig mange trapper ned til stranda er det veldig ofte stranda kun bli oppholdt av aper, slanger, og andre krypdyr. Det var en helt utrolig plass i seg selv, og hele den lange veien opp og ned gjorde lite da vi kom ned til glassy, lange perfekte høyrebølger, nesten helt for oss selv.

Fredags-surfen på airport..

0530 ringte alarmen idag, satte meg på scooteren å dro bort til airport, og ut igjen på båt-safari ut i bølgene. En nydelig morgen, med ganske små men veldig bra og glassy surf. Litt fight om bølgene, men det var mer enn nok til alle.
Jan egil hadde med seg kameraet, og fikk mange flotte blinkskudd fra båten.
En flott dag.

Bali-Life

Idag har vi vært på Bali - life som er en organisasjon vi besøker hver torsdag, idag var det nest siste dagen på street senteret, som er ett hjem for barn og foreldre som tidligere har vært ute å tigget, men som her får en ny start å får mulighet til å komme å produsere forskjellige ting å selge, og barna får ett sted å være med omsorg, lek og undervisning.

Vi har jobbet på bygget hvor de oppholder seg, og idag ble vi ferdig med å legge nytt tak på ett tilbygg. Vi har også hogd ned en skog bak bygget, for å få vekk mye krypdyr og mygg som kommer av mye busker og kratt. Det var en ganske stor jobb, hvor vi hogde ned busker og trær med motorsag og deretter kjørte det på fyllinga. 

Etter lunsj ble det tid til leking med alle barna. Å være med på BaliLife har vært en utrolig fin opplevelse, og veldig spennende. Det er kult at barna får mulighet til å få undervisning, lære engelsk, noe som gir det større muligheter i livet. 

Dagene går fort her på Bail, og det er faktisk snart bare to uker til hjem reise. Seilbåten jeg skal videre med har hatt motortrøbbel, og ble desverre nødt til å finne en løsning på problemet ved å få inn en ny motor, men etter omstendighetene vil etappene jeg skal være med på videre gå som planlagt. 

Denne helga er det frihelg igjen, og mange elever skal forskjellig steder på øya. Jeg tar meg nok en tur til airport reef, for å surfe imorgen. Også blir å nyte stillheten her på basen videre i helga. 

Bali hilsen
Filip

Hiking Mount Batur og scooterkræsj.

Mount Batur er en vulkan her på Bali som er en stor turist attraksjon, etter alle bildene på google.com, skulle de vise seg å være en spektakulær opplevelse. Vi alle her på skolen pakket sekken, og ble hentet 02.00 natt til lørdagen for å komme oss opp til toppen.

Det er litt rart, men i den siste tiden har det vært ganske mye regn for års-stiden her på Bali. Og det var det denne  natten vi skulle dra på tur opp fjellet også.
Det er en litt lengre kjøre tur før vi kom oss til foten av fjellet, hvor vi her ble møtt av lokale guider som skulle ta oss trygt til toppen.
Jeg tenkte at været ville lette ettersom vi kom oss oppover, men hele turen opp gikk vi i tykk tåke og yr.

Det ble en kald og våt affere å komme oss til toppen, men jeg synes det faktisk var litt godt å kjenne litt på kulde igjen. På toppen ble vi sittende å vente og vente, for å kunne skimte ett solglimt. Vi alle hadde jo tenkt å ta spektakulære bilder av soloppgangen fra toppen av fjellet. Men vi ble bare møtt av iskalde turister som var alt for lite kledd, og guider som sto samlet rundt en varm kaffe kopp.
Det ble nesten en komisk tur, men etter omstendighetene var alle i godt humør, med sang og dans for å holde varmen i kroppen.




Det var godt å komme seg ned fra fjellet etter noen timer, ettersom varmegradene steig for hvert skritt nedover mot havnivå.
På vei hjem, fikk en tur utenom det vanlige. Etter kanskje tre kvarter i bilen, var vi alle trøtte og halvsov etter en lang og kald natt. Plutselig våkner vi alle med ett stort smell "Booom" Kræsj. Vi hadde blitt påkjørt av en scooter som hadde kjørt i full fart rett inn side døra på bilen vi satt. Jeg våknet brått og gikk ut av bilen, jeg fikk se at sjåføren lå liggende strak ut midt i veien og blødde fra hode. Det var en veldig rar opplevelse å være med på, ting jeg tenkte i hode fungerte dårlig her nede og ble ganske frustrende. Første jeg tenkte var selvfølgelig å få igang å ringe ambulanse.

Jeg prøvde å få den lokale sjåføren til å ringe ambulansen, men det var ingen nytte. Det ville muligens tatt lang, lang tid å få den hit ettersom trafikken er helt kaos her nede. Jeg bevegde meg mot den skadde, han lå på magen og holdt på å svime av og var i sjokk, sykkel var mer eller mindre totalvrak. Etterhvert var jeg omringet av masse hindu-munker som ville dra han opp og vekk fra veien, jeg prøvde å forklare frustrert at vi må være forsiktig med nakken og ryggen.

Etterhvert begynte den skadde å komme seg litt til seg selv igjen heldigvis. Men jeg var veldig bekymret for å flytte på person og redd for nakken og ryggen på mannen, men det kom etterhvert masse lokale som tok over og fikk han opp på beina. Heldigvis så det mye bedre ut enn det først så ut. Flere og flere lokale kom for å se hva som hadde skjedd og jeg begynte smått å dirigere trafikken, mens de lokale diskuterte hva de skulle gjøre. Vi tømte bilen og var klar til å bruke den til å kjøre han til legen, men de var dårlig stelt. Jeg synes det var sprøtt at den skadde selv ikke ville dra rett til sykehuset, men i ettertid viser det seg at hvis man ikke har sykeforsikring kvier mange seg for å dra til legen her nede. Etter en sånn opplevelse lærer man å sette pris på systemet vi har hjemme i Norge. Heldigvis hadde scootersjåføren hjelm. Husk hjelm!