Reisebrev 2. Pisa, quite peacefully

Vi er naa paa vei fra Spania til Marokko, etter aa ha brukt formiddagen i Italia. Aa kunne skrive den setningen gjor oss glade. Pisa var en fredfull by hvor vi smilte mye. Her var det ogsaa mange mennesker med asiatisk opprinnelse paa tur, de tok mange bilder. Vi har derimot kjopt hvert vaart engangskamera og beregner en til to bilder om dagen hver. Gleder oss allerede til aa se de fremkalt.

I Pisa var det enkelt aa finne frem, forste bussen vi satte oss paa tok oss helt til det skjeve taarnet, litt av et syn. Etter aa ha slappet av i solen en stund, med dette gamle byggmirakelet lenende over oss begynte vi sakte aa tusle inn i byen sidegater. Langs de trange gatene staar det gamle murbygg i falmede farger, mange med smaa balkonger hvor ukas toyvask torkes i solen og den lette brisen fra middelhavet. I pisa ser det ut som alle eldre menn gaar med stokk, og at de til en hver tid har en sigar plassert i munnvika. Duene har mange fine hvilesteder paa de elegante murdekorene, som preger et hvert gammelt bygg. Man naar ikke hjornet paa et nytt kvartal for man har passert en eller to smaa boder hvor de selger blader og aviser, som alle beskriver ukas siste flause fra landets preident Berlusconi.

Fornoyde setter vi oss utenfor flyterminalen, etter aa ha gaatt hele veien tilbake fra det kjente taarnet. I solsteken sitter vi avslappet lenende mot en en soppeldunk. Den siste timen i Italia fylles med litt lesing, en lur og prat om turen videre.

Reisetips: Hvis tiden ikke er et problem, saa er det en flott gaatur fra tornet til flyplassen.