Reisebrev 4. Essaouira

Sent sondag kveld ankommer vi essaouira, etter aa ha plukket ut byen paa et kart. Det aa komme til en ny by i morket er alltid spennende og uoversiktlig. I det vi gaar av bussen har vi plutselig 10 nye venner som alle vil hjelpe oss aa finne et sted og bo. Hoffelig takker vi nei og vandrer inn i medinaen, gamlebyen. Men det er en ivrig kar som ikke gir slipp paa oss. Siden han uvanelig nok kan litt engelsk bestemmer vi oss for aa utnytte han for litt informasjon. Det viser seg at de fleste butikkene er stengt denne kvelden i frykt for nye oppror. En folkemengde hadde visst nok odelagt et hotel og skapt oppstyr slik som i marrakesh og andre byer i landet. Mens vi tusler rundt moter vi tilfeldigvis paa en som eier et gjestehus i naerheten, han har med en tysk dame som ogsi sier det er en fin plass a bo. Etter litt skepsiss fra sindres side bestemmer vi oss for aa ta en titt paa plassen. Skepsissen blir ikke mindre etter at vi vandrer igjennom et virvarr av trange smug og ender opp bankende paa en dor hvor ingenting anntyder til at dette er en fin plass og bo. Etter enda mer banking opner ei litt utilpass latin amerikansk jente doren og vi gaar inn i bakgarden.

Mens thomas ser stralende fornoyd ut med stedet, har sindre enda ikke helt avfeid tanken om at vi kan vaere et offer for menneskehandel, men konkluderer til slutt med at han har sett for mye film og slaar seg til ro. Plassen viser seg aa vaere helt fantastisk og sammen med omtrent 8 andre folk fra forskjellige land prater vi ut i de sene nattetimer mens tradisjonell marokansk mint te stadig blir servert.

Etter aa ha sovet lenge dro vi neste morgen ned til havnen sammen med husets eier og to studenter fra chile. Byen hadde en flott havn med flere hundre smaa fiskebaater og paa oyene utenforbi laa det borger fra korsfarerenes tid.

Etter aa ha sett paa et nytt kart og skrevet ned et nytt navn paa haanda. ville vi dra videre nord. Og komme til denne byen skulle vise seg aa bli mer stress en vi orket. Mange timer, frem og tilbake senere tok vi buss til storbyen Safi. Vi likte oss ikke og tok taxi enda en time nord. Her fant vi en liten landsby som virkelig skulle vise seg aa vaere en perle langs marokkos kyst.

Reisetips. Blir du stresset og irritert over at ingen snakker engelsk og du ikke finner frem. Sett deg ned drikk en smoothie og slapp av i sola.

Reisebrev 3. Marrakesh

Etter mange timer paa fly i lopet av lordagen ankommer vi marrakesh og marokko. Naar vi ankommer sentrum merker vi fort kulturforskjellen fra afrika til vesten. Trafikken beveger seg helt vilkaarlig, paa tross av at veien faktisk har 2 filer.. Markedet oser av nye lukter og etter et par dager med reising er nok vaare kropper ogsaa med aa gi plassen en ny spennende dunst.
Paa tross av at vi bare har reist et dogn gjor mengden intrykk folelsen av aa ha reist mye lengre. Derfor var det godt aa tidlig finne et tradisjonelt marokkokansk gjestehus kalt riad. Her fikk vi et koselig lite rom med to senger for 140 kroner. Ikke galt. Det maa sies at vi forst var litt skeptisk til plassens beliggenhet. Inn en sidegate, gjennom et smug, rundt er hjorne og inn et nytt smug. Men hva gjor man vel ikke for aa vaere husets forste norske gjester!

Neste dag vokner vi og faar tatt en etterlengtet dusj. Etter et godt forsteinntrykk av denne riaden dro vi ut i gatene. Marrakesh er kjent for sine yrende gater, det er obligatorisk aa bruke noen timer paa aa bare gaa seg vill. Sterke lukter, friske farger og ivrige, men koselige selgere gav oss en flott opplevelse av byens gatemarked.

Paa hovedtorvet var det litt ekstra folksomt denne sondagen. Ett par hundre mennesker hadde samlet seg for aa ytre sin mening om sin kjaere konge. For aa faa et litt bedre overblikk av dette som kunne minne om et litt ivrig 17 mai tog, tok vi plass paa den hoyeste cafeen i naerheten. Paa taket av fjerde etasje bestilte vi kaffe og appelsinjuice, og thomas tok frem dampbageriets ikke saa ferske brod, som han hadde tatt med hjemmefra. Mens minaretaene skrek ut dagens bonn ble folkemengden forann oss storre og storre, og det nermest seg naa nesten 2000 mennesker. Kanskje 1500.. Ettersom kaffekoppen ble tom lignet folkfesten mer og mer paa en tapto. Paa et oyeblikk ville folkemengden gaa fra aa vaere samlet til a spurte i alle kompassets retninger. Vi ble senere fortalt at politiet ofte opererer i sivil bekledning og det kan tenkes at deres inngrepen kan ha med de tapto lignende bevegelsene aa gjore.

Mettet paa store folkemengder la vi naa kursen mot havet. Marrakesh var en flott opplevelse, men som alltid lengtet vi etter lukten paa havet.

Reisetips: Naar du kommer til den obligatoriske delen av aa gaa seg vill i gatene. Spaser da litt ut av turist sentrum slik at du opplever de markedene som de lokale handler paa. Dette er langt mer behagelig og man faar et mer genuint bilde av opprinnelig marokansk kultur.

Med Hjertelig Hilsen takk vi for hyggelige kommentarer
Artelleristen og Sjoforen

Reisebrev 2. Pisa, quite peacefully

Vi er naa paa vei fra Spania til Marokko, etter aa ha brukt formiddagen i Italia. Aa kunne skrive den setningen gjor oss glade. Pisa var en fredfull by hvor vi smilte mye. Her var det ogsaa mange mennesker med asiatisk opprinnelse paa tur, de tok mange bilder. Vi har derimot kjopt hvert vaart engangskamera og beregner en til to bilder om dagen hver. Gleder oss allerede til aa se de fremkalt.

I Pisa var det enkelt aa finne frem, forste bussen vi satte oss paa tok oss helt til det skjeve taarnet, litt av et syn. Etter aa ha slappet av i solen en stund, med dette gamle byggmirakelet lenende over oss begynte vi sakte aa tusle inn i byen sidegater. Langs de trange gatene staar det gamle murbygg i falmede farger, mange med smaa balkonger hvor ukas toyvask torkes i solen og den lette brisen fra middelhavet. I pisa ser det ut som alle eldre menn gaar med stokk, og at de til en hver tid har en sigar plassert i munnvika. Duene har mange fine hvilesteder paa de elegante murdekorene, som preger et hvert gammelt bygg. Man naar ikke hjornet paa et nytt kvartal for man har passert en eller to smaa boder hvor de selger blader og aviser, som alle beskriver ukas siste flause fra landets preident Berlusconi.

Fornoyde setter vi oss utenfor flyterminalen, etter aa ha gaatt hele veien tilbake fra det kjente taarnet. I solsteken sitter vi avslappet lenende mot en en soppeldunk. Den siste timen i Italia fylles med litt lesing, en lur og prat om turen videre.

Reisetips: Hvis tiden ikke er et problem, saa er det en flott gaatur fra tornet til flyplassen.

Reisebrev 1. Turens Start

En kald desemberkveld tilbake i 2010, snakket vi om det vi saa ofte snakker om. Aa sette kurs mot nye nasjoner og kulturelle opplevelser. Med et fast haandtrykk sa vi oss enige om en ny utflukt. 50 vinternetter senere ble i gjennforent paa gardemoen, med en kjaerlig bursdagsklem. Det var nemlig 21 aar siden thomas sin fodsel fant sted. Dette skulle naa feires med en natt i Paris.

Det var riktig god stemning der vi satt paa metroen i retning av eifeltaarnet. Spent ventet vi paa at dette nasjonal monumentet skulle naa oss, mens franske melodier fra en sygoiner paa trekkspill fylte vognen med glede. Kvelden i Paris ble meget vellykket, ved merkelige tilfeldiggheter fikk vi nye venner, som vi hadde mer til felles med, en vi noen gang kunne forestilt oss. Verden var igjen blitt bevist mindre enn man skulle tro...

Reisetips: Ikke sporr ansatte paa Subway (restauranten) naar klokka subwayen (tbanen) stenger for kvelden. Da staar man plutselig i utkanten av Paris etter at den siste tbanen til flyplassen har gaatt.

Natten endte for ovrig under en mork trappe oppgang i Orly:

Varme hilsner fra captainHope og baatsmanTom

Salme 1

Salig er den som ikke følger ugudelige menneskers råd og ikke slår inn på synderes vei eller sitter sammen med spottere,

2 men har sin glede i Herrens lov og grunner på den dag og natt.

3 Han er lik et tre, plantet ved bekker med rennende vann: det gir sin frukt i rette tid, og løvet visner ikke på det. Alt det han gjør, skal lykkes for ham.

4 Slik er det ikke med de ugudelige. De er lik agner som spredes for vinden.

5 Derfor kan ingen ugudelige bli stående når dommen felles, og ingen syndere skal være med i de rettferdiges forsamling.

6 For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei fører til undergang.

WINDSURF THE NORTH SEA

God stemning på Åshavn brygge med folket. Yr meldte endelig litt varmegrader og vind etter en hel månede uten noe seiling. Det var meldt stiv kuling fra wsw, men det fikk aldri se noe til. Det var vel heller en liten bris. Jeg rigga opp en 5,9 kvadrat, men fant for ut at jeg var rimelig underrigga. Kom fint i plan, men kunne nok hatt litt mer å gå på ja. Uansett var digg digg digg

De som stilte på brygga for årest første Windsurfe fest, var Johannes, Bent inge, Benjamin og meg. Da er vi igang! SURFS UP

Matprat#1 Bacalao

Mat er meget godt og en viktig del av livet. Og idag skal vi ta for oss retten "Bacalao"

Historie
Spanjolene spiser noe som heter Bacalao som er en fiskerett. Spanjolene saltet og tørket torsken allerede på 1400 - tallet. Foredlingsmetoden kom til Norge i 1640. Fram til moderne tid ble saltfisk tørket på klipper og svaberg. Det er viktig på å vite forskjellen på salt og klippfisk, og det er at klippfisken blir tørket. Behandligsmetoden fåregikk i april/mai.

Bacalao som råvare har en sterk stilling i matkulturen i flere latinske land. I portugal spiser de veldig mye Bacalao, hver Portugiser spiser ca 10kg klippfisk per år. Bacalao brukes i tusentalls av retter og tilberedningsmåtene varierer fra kokt, fritert, stekt, innbakt, oppmalt til grill og ovnsbakt.

Vi nordmenn er fra Bacalaoland, selv om de færreste har hørt om retten her i Norge, så er det herfra man får det meste av fisken de bruker til Bacalao.

Vasking

Innen saltfisken ble lagt ut på tørk, skulle den vaskes, endel av dette var for å få fram den fine hvite fargen. Dette var manuelt arbeid og ble gjort i stor trestamper. Jobben ble mest gjort av kvinner.

Eksport
Norge har lange tradisjoner når det gjelder eksport av klippfisk rundt i verden. Bacalao er ettertraktet i mange land i verden. Her er noen av de vanligste landene: Italia, Spania, Portugal og Brazil.

Salting

Råstoffet for fremstilling av Bacalao er saltfisk av: Torsk, Brosme, Lange og Sei. Alle disse fisketypene gir et produkt av foskjellig kvalitet og pris. Etter at fisken er saltet legges den til å modnes også videre til tørking. Det brukes egene tørkere til formålet.

Gradering

Etter tørking går klippfisken i gradering, alt etter hvor hvit den er i kjøttet. Siste del i produksjonen er å kappe den i personstykker. Det skal sies at dette skjer mest i markedslandet. Klippfisk selges i flere dagligvare og fiskeforetninger enten hel eller oppskåret i løs vekt. Ofte er den oppskåret og renset i pakker i plast på ca 500g.

Oppgskriften: Bacalao a la Baskerland

600g renset og utvannet klippfisk

2 hvitløks båter i tynne skiver

5ss olivenolje

750g purre i ringer

500g melne poteter i ca 1,5cm skiver

1 laurbærblad

salt

7dl vann

1 ts paprika pulver

Snurr hvitløk i olje til den er lyse brun, så ta den opp og legg den litt til side.
Snurr purren i olje til den er myk, tilsett potetskivene, salt, pepper, og laubærblad. Hell på vannet og kok den opp. La det hele småkoke på svak varme i 30 min. Fin del den stekte hvitløken og bland den med paprikapulveret. Rør blandingen i gryta. Skjær fisken i 2-3 cm store biter og legg disse i gryta. La det trekke i ca 5minutter til fisken er kokt.
Server med sprøstekt hvitt brød. God middag