Studielivet er igjen blitt en "hard" virkelighet, men det blir vel ikke lenge før vi pakker sekken å søker nye eventyr. Jeg må inndrømme at jeg trives med tilværelsen som student, selvom kroppen ofte lengter ut på eventyr. Vinteren puster oss kalt i nakken, og det er straks på tide å rigge ned seil, og få båter i opplag.
Mens vi sitter med ett helt lass av pensum i fanget, er det lett å koble ut å drømme tilbake på tiden vi har vært på sjøen i sommer.
Vi klarte iår å glemme å dokumetere årets sommerseilas, noe som vi må beklage alle mann, men det blir for galt å ikke skrive noe. Årets seilas ble en lærerik og fantastisk tur.Vi dro iår med 2 båter: Captain Hopes Stormchaser og Gustavsens Napp IV.Turen gikk iår direkte fra Kristisand - Grimstad, hvor den første overfarten over til Skagen begynte.Årets aller første overfart over til Skagen ble vi møtt av en skikkelig god kuling og god sjø. I Stormchaser var det Thomas og Sindre som regjerte og i Napp var det Nome, og brødrene Gustavsen. Det ble litt "laber" stemning i Stormchaser da sjøen begynner å rulle inn over rekka, og man vet at man har en hel natt i vente med en uvitenhet om at været kan bli enda værre.
Det ble en heftig overfart med masse vind og svære surfebølger bakfra som til tider fylte opp cockpiten med deilig saltvann. Til vår store glede roet været seg ved midtnatt, men rormannen måtte selvfølgelig ikke dabbe av med tanke på alle tankskipene som man kan møte på.
Ved den fantastiske soloppgangen inn til Skagen får vi en velkomstkomite av svære krigsskip og ubåt. Med beina godt planta på land i Skagen gikk nesa i retning Jensens bøffhus, og historiene gikk flittig om hva som skjedde i de 2 forskjellige båtene. Det gikk ikke lenge før vi lengtet tilbake til havet og kjenne litt vind i luggen. Turen gikk videre over Kattegatt, og her blir møtt av en varm vind som førte oss sakte, men sikkert over til Sverige. Det var ikke lenge før vi satt i barisen alle mann, med en Ananas drink i hånda, mens vi sang og spilte til Benjamins ukulele. Turen gikk smerte fritt oppover den svenske skjærgård, vi seilte nesten hele veien og det var sjelden vi fyrte igang motoren. Det var en fryd, det gjorde heller ikke noe med litt ruskevær en gang i blant. På kveldstid, samlet vi oss alle i Napp hvor Rosten som regel kokelerte god mat. Kort spill, bading, og litt fiksing ble en vane. Vi hadde slakke dager i den svenske skjærgård.
Det ble værre med hjemturen over fra Smogen - Kristiansand. Vi ble også her møtt av en kuling og god sjø, men problemet med denne overfarten var vindretningen. Vi fant mer og mer ut at vi aldri klarte å krysse rett over til Kristiansand. Mens Napp og Stormchaser kjører side om side, skjer det værst tenkelige, forstagen til stormchaser ryker av med ett SMELL, det ble noen dramatiske timer, hvor seilene ble heist ned i en fei og turen videre for Stormchaser gikk for motor. Rett før nattestid valgte båtene å skille lag, ved at Napp ville fortsette seilas for seil, mens Stormchaser kurset seg inn mot Kristiansand for motor.
Etter omstendigheten gikk alt meget fint hjemover, selvom Napp valgte å kjempe seg til Kristiansand i motvind for fulleseil, måtte også de også kaste inn hånkle, å gikk innaskjærs ved Tromøya etter en slitsom natt over Skagerak.
Alt i alt en fantastisk tur, og vi satser på flere.
