Østlig vind og coronabølger

Vinden blåser kraftig fra øst her hjemme i Norge da vi akkuart har beveget oss inn i oktober måneden. Nyhetene opplyser oss alle om at nå har Trumpen også blitt smittet av Coronaen. Både børsuro og smittebølge nr 2 er på dagsorden i alle overskrifter. Jeg er tilbake i sjømannstilværelsen etter omlag fire år. Denne gangen nærmere bestemt gjestehavna i Kristiansand.
Etter omlag to flotte år i Kristian IVs gate, i Nicolay sin leilighet har jeg nå plutselig beveget meg inn i en bavaria 44.

Både jeg og Nicolay ble mer eller mindre kastet ufrivillig ut av leiligheten til Nicolay en natt i september. Da vi begge måtte vekke hele blokka midt på natten, det var storbrann i leiligheten over oss. Det medførte over en månende på Ernst Hotell, før jeg innlosjerte meg videre inn i seilbåt i gjestehavna. Har blitt en kløpper på å snakke med forsikringsselskapene.

Våren 2020 ble det etterhvert fullstendig nedstening av Norge grunnet coronaviruset som herjer hele verden. Aldri tidligere i fredstid har det blitt gjort like inngripende tiltak i Norge. I dette året har jeg fått gjennomført et studie jeg hoppet på, ved siden av jobb. Et studie som tar for seg <uterehabilitering. Veldig spennende tema, om hvordan naturen og friluftslivet kan bli brukt enda mer innen rehabilitering.

Den nye seilas.

Da har en ny seilas startet, og det godt å trygt i havn hjemme i Kristiansand by. Jeg er da tilbake i badeland tilværelsen og i søken på jobb innen min utdannelse folkehelse-arbeid. Eventyr er fantastisk, og en seilas, en fjelltur, en vandretur gir en unik måte å se og reflektere over livets goder og utfordringer på en fin måte. Når du sitter der i båten utenfor vest Afrikas kyst,  får man ett slags fugleperspektiv på livet.

Jeg føler meg utrolig priviligert som har fått gjennomført min reise før nyttår, alle menneskene jeg har møtt, fra mange ulike kulturer. Dette har beriket livet på så mange måter, og gir på nytt en enorm takknemlighet til familie og venner hjemme i fedrelandet.

Her er en litt lengre recap fra seilasen Las Palmas- Senegal, Gambia, Kapp Verde før jul. SAIL on SAILORS

Eventyret i Gambia River.

Da har vi ankret opp utenfor Mindelo, Kapp Verde og sjømannstilværelsen er nå straks slutt for denne gang, internett-tilgangen i Gambia River har vært veldig beskjeden og dette har vært grunnen til litt få innlegg. Vi fikk omsider vite at Trump har blitt president, da vi besøkte en liten landsby i en av sideelvene i Gambia. Akkurat her vi er nå er tilholdssted for seilere som skal over til Karibien. En utrolig bra havn med flotte fasiliteter, en utrolig stor kontrast fra Gambias (Lamin Logde) som etter omtalen var en liten seilerhavn driftet av en tysker. Da vi kom dit så det ut som en spøkelseshavn tatt rett ut av Pirates of the Caribbean. Så vi er veldig fornøyde her vi er nå, med litt mer luksus, som do, dusj og internett-tilgang. Vi er litt småfrysene her vi sitter, da vi kommer rett fra Gambias hete hvor vi ofte hadde opptil 38 grader nede i båten, og gradestokken steg til 29 i vannet.

(Lamin Logde) 

Seilasen fra Gambia - Kapp Verde, ble et krevende hav-kryss med mye sjøsyke store deler av veien. Vi fikk matet fiskene store deler av veien, og titt og ofte fikk vi besøk av flyvefiskene ombord i båten. Jeg klarte faktisk å bli truffet av en midt i magen. Så det er som dere skjønner utrolig godt å sette beina på fast grunn igjen.

Når det gjelder turen opp Gambia-elva, skal det sies at dette var en utrolig opplevelse som bydde på et utrolig eventyr. Hver dag kom vi opp i utrolige mange rare og spennende opplevelser. De første dagene beveget vi oss oppover en sideelv som heter Bintang, vårt første møte var et yrende fugleliv og at vi ble bordet av en båt med Gambiansk milits iført store gule redningsvester og AK-47er. Her klarte jeg å tulle det litt til med høy GOPRO-føring, og jeg måtte snakke meg ut av at jeg ikke var Spion, men kun turist som skulle se på fugler, flodhester og andre ville dyr oppover elva. Det gikk omsider fint, og båten turet videre, mens mannen bak mitraljøsen roper “I don´t trust you Filip, you´re a Spy” 

Videre oppover ble det også en spennende utfordring med de ulike fiskenettene som vi måtte komme oss forbi og på kveldstid var alle sandfluene og andre bugs en krevende affære. Myggnett og den lille oppladbare viften jeg fikk kjøpt fra en jalla-forhandler på Las Palmas ble avgjørende. 

Vi møtte stadig ulike fiskere i sine kanoer utskåret av store trær, herfra hadde vi utømmelig god tilgang på masse flott fersk fisk. Fisk som Catfish, Ladyfish, Captainfish, masse nydelig middagsfisk som gikk rett på stekepannen.

Vi besøkte også ofte små landsbyer, som vi kunne skimte fra båten. Det var ikke sjeldent at vi har måttet inn å besøke landsbyens høvding hvor vi fikk hans velsignelse og vi fikk litt forklaring på ulike dyrespor vi hadde tatt bilder av på veien dit. Vi fikk svar på at vi hadde tatt bilder av noen spor av hyener og ulike fugler.

Vi beveget oss senere oppover hovedåren i Gambias elv, mot øyer som Elephant Island, Papa Island, og vi snudde nedover mot Banjul igjen like før vi nådde øyen Bamboo Island, i disse områdene fikk vi til vår store overraskelse spotte store flodhester på fem meters avstand fra båten. Vi besøkte også på vei ned til Banjul, James Island. Elva i Gambia har en trist historie, hvor slavedrift hadde sitt store fotfeste. Utallige mennesker har blitt fraktet ned denne elva, og shippet over til Statene under kolonitiden. James Island, var på 1600- og 1700 tallet et senter for den europeisk okkupasjons- og slavehandel. Øya er en liten øy i elva, som har vært tilholdssted for både slavehandlere, pirater, og kolonimakter opp igjennom. Øyas plassering gjorde at man kunne ha full kontroll over handelen som foregikk nedover elven. 

Gambia var en varm, spennende, historisk og fantastisk naturopplevelse. Nå blir det noen dager på Kapp Verde, før turen går hjemover til det gode Fedrelandet Norge. Samtidig som jeg på veien hjem hopper innom en liten tur for å hilse på noen venner i Barcelona. Jeg vil takke for et fantastisk opphold ombord i Nebukadnesar, og ønsker kapteinen gode vinder over Atlanteren, og videre på ferden. 

Fra charterliv - til det afrikanske kontinent.

Da har vi alle mann kommet oss godt til rette på det afrikanske kontinent, nærmere bestemt Dakar, Senegal. Det har vært mange spennende, dager med mange inntrykk. Vi har ankret opp i en bukt her i Dakar, med en yatch-club rett inne på land. Her det er en liten Bar, litt gode trær for å få litt skygge fra den steikende afrikanske solen og her er tilhosldstedet for seilere fra nært og fjernt. Praten går flytende om alt fra stormer, og ukjente skatter på havets dyp. Ja, solen her er enormt varm, noe av det varmeste jeg har kjent. Dette erfarte vi den første dagen vi ankom ankring-bukten, og vi trodde dermed at vi skulle klare å gjøre litt praktisk arbeid på båten, etter den lange seilasen fra Grand Canaria. Dette viste seg å bli ett stort feiltrekk, vi måtte alle evakuere til land for å få litt skygge og mini bank for å ta ut (afrikanske-franc) for å kjøpe vann.

Det skal sies at vi alle er litt spente på hvordan elva i Gambia vil være temperaturmessig etter noen dager her i Dakar, hvor vi  i siesta tiden, kan evakuere på land under noen trær, med noe kaldt å drikke. Ellers har de siste dagene her i Dakar gått til å utforske byen litt, og vi har funnet bølger, sinnsykt bra bølger. Jeg har alltid hørt om bra surf i Dakar, etter å ha sett den første endless summer filmen for mange herrens årssiden. Det har nok vært en stor forandring her siden den ble spilt inn, men bølgene her er fortsatt helt episke, og med utrolig lite folk i vannet.

Så over til hvordan seilasen hit til Dakar gikk. Jeg har egentlig ikke tenkt alt for mye hvor lang denne turen var, og det var kanskje bedre å være etterpåklok. Turen er lengre enn Berge - Island. Totalt fikk vi tilbakelagt oss over 1000nm. Det har vært en spesiell følelse å være ute på havet så lenge, og borte fra alle sikkerhetssystem vi så godt sverger livet til hjemme i vesten og fastlandet.
Vi smøyg oss sakte, men sikkert forbi land som Vest - Sahara og Mauritania, før vi endte opp i Dakar. Men igjen har det vært en helt utrolig fantastisk naturopplevelse og jeg har blitt godt kjent med mannskapet ombord. Vi hadde nesten hver eneste kveld hundrevis av delfiner som omsvermet båten vår og en dag våknet vi til en vindstille dag, hvor vi fikk to store spermhval på nært hold. Seilasen ble en veldig innholdsrik erfaring, med mye forskjellig vær. Alt fra vindstille til sterk vind. Kryssing i regn vær - kose-lensing, med kaffekoppen høyt i været.

De første tre dagene hadde vi humpete føret og sterk vind. Det ble noen dager med mye oppkast og sjøsyke for min del. Men etterhvert som dagene gikk, fikk også sjøbeina bedre feste på dekk og jeg vendte meg til livet på havet. Nå blir det noen rolige dager her i Dakar, med surf, god mat og å utforske mer av hva Senegal har å by på til vi etter planen mandag morgen setter seil i retning Gambia, og oppover Gambia River, for å utforske fugle- og dyrelivet der. Internett dekningen her i landet er ikke så god alle plasser, så jeg får se hvor mye jeg klarer å dokumentere videre, men jeg skal prøve så godt jeg kan.

Avreise Las Palmas.

Da var kvelden her og morgendagen står klar for avreise og klar for seilas fra Grand Canaria til Dakar. Imorgen seiler vi stille og forsiktig sørover på Grand canaria før vi drar ned over til Dakar. Vi regner ca 6-7 dagers seilas ned. De siste dagene har gått til å forberede seilasen, med mat, diesel, sjekke rigg og alt utstyret at det skal være klart til å komme oss ned til Afrika.

Det blir ett raskt lite innlegg, men Las palmas har det charterlivet har å by på. Strand liv, Vg, danseband, og diverse fine resturanter, og jeg liker det. Det var litt svell i sjøen her, så jeg fikk surfet litt en dag på ett beach break i Las palmas. Så da hører dere mer når vi kommer oss nærmere det Afrikanske kontinent. Sjallabais, ship O hoi.

#søkkrikbali

Kjære leser av Pirates of the North! Nå tror du kanskje det er Filipguz som sitter og dikter bak tastene, men det er det altså ikke. I dag er det jeg, Mari avd. Øst, som har fått æren av å påvirke dere, noe jeg har ventet på i flere uker. I skrivende stund går jeg nemlig KRIK sin bibelskole på Bali, hvor Filip, så godt han har kunnet, har prøvd å sette ned foten og være streng når vi har tøyd grensene. Jeg har derfor vært vitne til hans over gjennomsnittet brennende engasjement for blogging, og dokumentasjon på ulike måter. Som fx. da han i møte med en fjern slektning i Monkey Forest på fredag var villig til å ofre veska med personlige eiendeler til fordel for ei litta livesending på facebook. Helt ærlig har jeg latt meg fascinere, og jeg så min mulighet til å debutere som blogger i et lite gjesteinnlegg. Dere vet ikke hvem jeg er, og jeg vet ikke hvem dere er, annet enn at dere mest sannsynlig oppholder dere på sørlandet med deres "bløde" konsonanter, men det spiller ingen rolle. Jeg skal kun gjøre to ting; jeg skal snakke vås, og jeg skal komme med ett hot tips.

Jeg veit ikke med dere, men jeg for min del klarer meg ganske fint uten de rosa bloggene. Eller, som allergisk mot altfor mye, hender det jeg tar turen innom en eller annen matblogg for å finne oppskrift på allergenfrie havrelapper. - godt for sjel og tarm, .... men så fort det snakkes om "glitter, mote og glamor", detter jeg av med en gang. Jeg finner ikke interessen om jeg graver engang. For all del, jeg liker at folk har saker de brenner for, og bruker av sin tid til å dele det med andre, men er det noe jeg liker enda mer, så er det når det kommer sånne revolusjonerende typer som Filip på bloggmarkedet, som et godt motstykke til dagens pupp, rumpe og slankekurer. Nå har jeg riktignok prøvd å få Filip til å kjøre dagens outfit, men det er kun fordi han ikke er typen til det, og antakeligvis med humor hadde dratt opp lesertallet drastisk. Men, som fast leser av bloggen har jeg skjønt at det ikke er rom for outfits, men at et derimot er en perfekt arena for å dele mitt hotte tips med dere.

Hvis man blar litt videre nedover på bloggen, kommer man ikke langt før man skjønner at det er surfing som er den store lidenskapen - og jeg liker det! Med all respekt skal jeg nå derfor avslutte våset, og heller bevege meg inn mot temaet. I høst gjorde jeg mest sannsynlig et av de lureste valgene i mitt liv, nemlig å bruke 2 mnd. på KRIK sin kombinerte bibel- og surfeskole på Bali. Med fare for å tråkke noen på tærne skal jeg være så ærlig å påstå at man er døll om du ikke synes det høres hvertfall litt spennende ut. Palmer, sol, varme og hvite strender - akkurat som på google! Opp kl. 06 blank for å surfe i solopppgang(hvilket jeg ikke skal skryte på meg en VM-tittel i,...men hallo, who cares, fytti så gøy det er å leke i Guds frie natur). Karbe over på verdens beste mat, hvor vegan-restaurantene har fått en spesiell plass i mitt hjerte. Bare sånn kort innpå, så er dette forsåvidt en lidenskap jeg deler med Filip. Snakke med tvers gjennom gode mennesker, som hjelper meg til å sette ting i perspektiv, og bli enda mer glad i mitt eget liv. Selvom dette alene høres ut som en god pakke-deal, har det viktigste for meg likevel vært et sykt bra og humortett fellesskap med nye mennesker, og Han som skapte både meg og alt det fine jeg får oppleve her nede. Jeg er veldig takknemlig for at noen valgte å gå ut av båten og være modige nok til å starte bibelskole så langt i fra lille, trygge Norge. Jeg veit det blir hallelujah-stemning når jeg sier det her; men den har forandret livet mitt på så veldig mange måter. Så til deg som har holdt ut helt til siste linje, og som lurer på hvordan du skal starte det nye året; #søkkrikbali.

Nå er det kun et par dager igjen til jeg forlater denne nydelige øya, for denne gang, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg skal reise tilbake så fort jeg har fyllt opp lommeboka. So Bali, see you then.

Takk for meg
- M

Dette er fra en av de fineste dagene her nede, hvor jeg fikk være med å bety en forskjell for barnehjemsbarna.

Min værste drop-inn.

En morgen her på Bali kom jeg i en relativt stressende og fortvilende situasjon.
Jeg surfet Brawa-beach, det var god size og relativt low-tide, som ga på de større settene barrels og enkelte clouse-outs, så det var krevende forhold, men jeg fikk endel bølger og var ganske fornøyd.
Etterhvert tenkte jeg at jeg skulle ta min siste bølge før jeg kom meg opp på land. Etterhvert kom det ett flott sett, jeg droppet inn, fikk en bottom turn, opp i leppa og når jeg skulle ned igjen sa det mer eller mindre "Pang " og jeg wipet-ut så sinnsykt, og ble knust av shore-breaket som veltet over meg.
Jeg kom meg etterhvert opp til overflaten, og trodde rett og slett at jeg hadde nose-divet rett ned i sanden.

Når jeg fikk samlet meg sammen og kommet meg opp på brett igjen, merket jeg at jeg var ør i hue og brystet. Og plutselig ser jeg en hylende og rasende surfer ved min side. Jeg hadde tydeligvis klart å overse en surfer som lå dypere enn meg, og tatt en klassisk drop- inn. Det viser seg at jeg hadde gjennomboret brettet hans tvers igjennom med mine finner flere plasser, og i ettertid kan det være brettet hans var årsaken min momentantet stopp i bunnen av bølga.
Han ropte " Get your ass in to the beach" Jeg skjønte fort alvoret og tenkte at det beste var å bli med inn til stranda.
Han var naturlig nok rasende, og kastet brett som var kjøpt dagen før rundt på stranda og ropte. Han kom opp land en god stund før meg, og etter å ha sett brettet hans gjennomboret i vannet forventet jeg det værste når jeg padlet stille og forsiktig mot stranden. Det var så ufattelig lite passende. Jeg tenkte bare at jeg får ta det som det kommer, og gjøre det beste ut av situasjonen.

Når jeg kom meg til opp på land, var det amper stemning, men heldigvis førte det bare til verbale krigføring. Det ble lange diskusjoner på stranda, og og mye frustrasjon fra begges sider. Vi diskuterte frem og tilbake om forsikring, betaling av nytt brett, og alle mulig løsninger. Heldigvis klarte vi å ende opp med en løsning for begge parter.
PS: Igjen, aldri drop - inn på noen. Kjøp Firewire, aldri en skramme, etter de værste wipeouts.

"Nei Nei Gutt, dette må ta slutt"