torsdag 18. august 2016

Indonesia sin nasjonal dag er over, og skolen er igang.

Da var skolen satt igang, og alle 14 elevene har ankommet trygt på Bali. Dagen idag går til å besøke ett shopping senter og stranda. Siden det er litt jetlag etter turen fra det kalde nord, er det fint med litt myk start for å komme seg litt inn i døgnrytmen. Mandag setter vi igang skikkelig med program fra morgen til kveld. Dagene er korte på Bali, solen går ned i  1830 tiden. Derfor er vi oppe tidlig, og alle elevene skal være med på enten morgensurfing eller styrketrening hver dag. Så vi drar til stranda for litt surfing før forkost Kl0600. Den første uken vil elevene bli instruert av lokale instruktører, deretter vil vi dra til stranden på egenhånd.

Etter frokost blir det bibelundervisning fordelt på to bolker. Det vil også etterhvert bli forskjellige andre aktiviteter og utflukter, alt fra å hjelpe til i ett senter for gatabarn, til søndagskolen i kirken vi går i hver søndag.
For min egen del har jeg blitt litt dårlig i formen, så jeg tar det litt med ro og slapper av for å komme meg. 
17. August var Indonesia sin nasjonal dag, og i de siste dagene har det vært høylytt bønn eller sang fra de ulike templene rundt omkring fra morgen til kveld. 

Det var greit i begynnelse, men etterhvert ble det kanskje litt mye av det gode. Indonesia som land er ett sterkt muslimsk land og er det landet i verden med flest muslimer, men unntaket er øya Bali, hvor flertallet er hinduister med sin egen lille vri. Den er noe anderledes enn den man finner i områder som India. Alle på øya tar det religiøse veldig seriøst og det er små offringer alle plassen man er og besøker, alt fra butikker til de store templene. 

De bruker mye krefter og energi på å holde såkalte onde ånder vekke fra øya. De aller fleste tar dette veldig seriøst, og ett rart eksempel på dette er at i ett område her vi bor har de kommet ett tre i veien, hvor det har vært endel ulykker på veien, dette har medført til at folk tror det er en ond ånd i treet og derfor virker det som ingen tørr å fjerne dette, og heller unngår treet med all sin kraft. Jeg vil jo si at det kanskje ikke vil bli færre ulykker med ett stort tre midt i veien. Men men.
Samtidig bor vi i ett område hvor det er endel kirker og endel kristne, men dette er en liten majoritet av flertallet på øya. Det blir spennende fremover nå som skolen endelig er igang.


tirsdag 16. august 2016

Charter på Bali

I helga fikk jeg besøk av selveste Morten Marius på Villa Krik. Jeg fikk han introdusert til scooterkjøring i trafikken her nede, gamle hindu-templer med apekatter på hver vår kant. Vi fikk også testet ut litt tradisjonelle klesdrakter og vandre filosofisk langs de flotte utsmykningene Bali har å by på langs de stupbratte veiene ved foten av bølger og hav.

Vi besøkte også mange av de historiske surf-spotene som Uluwatu, Padang Padang og Bingin. Det var gøy å være litt charterturist for en dag.
Dagene nå går til å stelle istand og klargjøring til skolen setter igang for fult, samtidig som det ofte blir litt morgensurf før frokost. Bølgene har vært relativt heavy de siste dagene og det vil det også være videre denne uka. 8-10 feet.









onsdag 10. august 2016

Nasigoreng er godt!

Da er snart min første uke over på Bali, det har vært godt å være tilbake i Indonesia. Nasigorengen (lokal stekt risrett) har blitt spist, bølgene har blitt surfet, revkuttene blitt pleiet, og nye bekjentskaper har kommet fra fjernt og nært.

Enda deiligere er det her når det ikke er regn tid, som det var sist jeg var i Indo. Det å slippe regn skuren i trafikk kaoset på Bali, gjør godt. Oppholder meg i Canggu område, som er ett flott strøk med hippe kafeer med mye vegankost, singelfins og sjeggete surfere. Jeg trives i grunn med å slippe og ta på meg 6mm gummi på kroppen før en økt i vannet også. Selvom jeg hører høst stormene dundrer innover land hjemme, klarer jeg meg fint her nede. Det er på det gjevne 30 grader og sikkert 27 i vannet.
Føler jeg har nå vært her en god stund selvom jeg tror 3 mnd vil gå fort her nede, så det er vel bare å nyte dagene, mens man kan.











fredag 22. juli 2016

Tilbakeblikk Svalbard.


Da var kroppen min blitt proppet med alle mulig vaksiner mot ulike basilusker som kan komme i min vei på tur. Mens jeg holder på med planlegging og pakking til tur sitter jeg å ser igjennom bildematerialet fra en av verdens vakreste plasser. Plassen jeg snakker om er selvfølgelig Svalbard.

Svalbard scorer ekstremt høyt som en av de råeste naturopplevelsen
jeg har hatt. Flotte skiturer, scooterkjøring, isgrottevandring, russiske gruvebyer. På denne turen fikk vi også være med til hjelp under innspillingen av NRKsupers barne program Oppdrag Nansen.
Så midt i planlegging av en tur som går mot de tropiske strøk synes jeg det ikke passer bedre med en liten recap fra denne turen i form av litt video, bilder og flott musikk. God fornøyelse.

Svalbard from guz on Vimeo.

tirsdag 12. juli 2016

Høstens eventyr nærmer seg med stormskritt.



Blogging er oppskrytt vil mange si. Rosablogger, urteblogger, fitnessblogger. Ja, you name it. For min egen del skjønner jeg nå hvor fantastisk gøy det er å lese og mimre tilbake på mindre og større turer fra helt opptill 7 år siden. Så dermed tenker jeg at det bare er å dokumentere videre livets små og store gleder for å ha litt latter og god stemning til senere tider.


Hvis du kommer over denne bloggen vil du kunne komme over mye rart, men også noen mer seriøse innlegg. Det har vært mange personer som har brukt denne bloggen til å dokumentere litt forskjellige turer. Så det er bare å ta de mindre seriøse innleggen med en klype salt, samtidig vil jeg fremover prøve å være en litt mer seriøs reise/ turblogger. Mest til glede for familie og venner som har interesse av å lese litt. Jeg skal prøve å droppe konspiratoriske innlegg om skjulte skatter på verdens dyp og matoppskrifter. Ellers så skal jeg prøve å holde den variert, lett og selv-ironisk. Vi ser....Uansett!

Denne høsten vil bli spennende på mange måter, studietiden er over for denne gang. Og valget mellom å gå rett i jobbsøking eller ut på eventyr har surret i hode som en irriterende mygg i ett litt for klamt tur-telt. Valget har blitt til at jeg drar en runde ut i verden, og første stopp Indonesia. Nærmere bestemt Bali. Her kommer jeg til å være med som frivillig på KRIKBALI, som er en kortidsbibelskole. Les mer om skole. http://www.krikbali.no/#utrustning-til-leve-som-disippel

Avreisen vil være fra gardermoen 3. august og jeg blir værende der frem til 14. oktober. Dette blir utrolig spennende og jeg føler meg utrolig heldig som får lov til å dra ned å bidra med mitt. Det vil bli mye surfing, bibelundervisning og bra felleskap. Etter planen vil jeg være hjemme 14. oktober, og da går ferden videre på ett nytt eventyr ut på de 7 hav. Jeg må komme meg ned til charter paradiset Grand Canari innen 20. oktober:

På GC vil jeg mønstre på som mannskap i båten Nebukaneser med kaptein Tobias bak roret. Seilasen vil gå derfra i retning Vest-Afrika, nærmere bestemt Senegal og Gambia i jakt på ville dyr, bølger,nye venner, smaker, og lukter. Ut i fra vest afrika vil seilasen gå videre ut til Kapp-Verde øyene og her vil min reise sannsynligvis være over for denne gang. Jeg skal prøve å skildre turen i form av tekst og bilder så mye jeg klarer, så da kan også du få lov å bli med på ferden. PS. Vær forbret på mye surfing, windsurfing, og seiling.

Filip G


mandag 11. juli 2016

WET "VIALARA"

Denne helgen ble jeg overtalt til å bli med på klatretur til Nissedal og klatre klassikeren "Vialara" med Thomas Rosten. Til å være min første trad-rute, kjente jeg at jeg var stabilt spent på hva som var i vente. Jeg kjente også på at det skulle bli godt å få oppfriske skills jeg hadde lært fra klatring fordypning i BØ.

Vi ankom Hægefjell lørdag kveld, og brukte kvelden på å rigge oss klar for søndagens klatring. Vi var ikke alene, det var flere klatrere som hadde tatt turen denne helgen. Samtidig var det ekstremt mange knott som også hadde tatt turen til foten av dette spektakulære fjellet.

Søndag startet vi dagen gry tidlig, slik at vi kom oss tidlig i veggen. Klatring var god og lett, det passet meg veldig bra. Turen gikk i grunn veldig smooth hele veien, men i 12-13 tiden (5-6 pitch) merket vi forandring i været, og det begynte å dryppe litt smått, etterhvert ble små drypp til rennende riss. Vann-situasjonen gav meg en urolig følelse i magen, når jeg stod der på fjellhyllen med vann opp til anklene. Stille og forsiktig kom vi oss trygt opp til toppen. Alt i alt en fantastisk tur, med flott klatring, men vann i fjellveggen er aldri ønskelig.

Over og ut, neste innlegg blir sannsynligvis litt mer av den tropiske art.




tirsdag 26. januar 2016

Drømmen lever videre.

Det har gått ett helt år uten ett eneste blogginnlegg på denne rare bloggen. Jeg liker av og til å utfolde meg ved skrive litt, spesielt ved tåkelagte dager som denne. Jeg ser ingen grunn til å ikke bruke denne bloggen videre til å dokumentere turer, aktiviteter og prosjekter som foregår.  Selvom denne siden ser litt jalla, rar og useriøs velger jeg å sverge mitt troskap videre til denne siden.
Med det fantastiske slagordet: "Vi dropper mote. glitter, glamor, for å fortelle deg ekte historier" Og det er nettopp ekte historier jeg vil ta vare på videre med denne bloggen. Mange prosjekter og turer er under planlegging. Ikke noe sinnsykt spektulært, men opplevelser og minner verdt å ta vare på for min egen del ved hjelp av litt tekst, bilder og film.

Selfi-generasjonen som jeg selv tar stor del i og med alt støy det innebærer, gjør det ofte vanskelig å reflektere over livet og om hva som virkelig betyr noe, reflektere over gamle drømmer, og ta seg tid til å kjenne etter hvordan man egentlig har det på innsiden.  
Jeg er en drømmer, og jeg drømmer meg ofte vekk. Av og til blir mine drømmer utrolig nok en realitet også.

Den store drøm fra jeg var veldig ung var å bli profesjonell fotball spiller, deretter kom hav og bølger inn i livet og min store drøm var å kunne seile store bølger på brett i sterk vind. Hav, bølger og vind har fasinert meg hele veien. Og jeg lever fortsatt på denne drømmen. Jeg mener drømmer er enormt viktig. Dette gir ny giv og mestring i livet og i hverdagen, samtidig som man lærer med årene at det kan være lurt å være ett snev av realist også i blant. 

Det er rart hvordan "tilfeldigheter" gjør at man blir engasjert og begeistret for ulike ting i livet. Ofte kommer dette ved at andre deler sitt egasjement og begeistring med sine medmennesker, som igjen skaper en fantastisk smitte-effekt. Ofte trenger man ikke si så mye med ord, men bare være ærlig og tro mot seg selv, sin lidenskap og sine medmennesker. Gode relasjoner hvor man tørr å dele med hverandre gjør oss sterkere i sammen. 

Målet må være å jobbe for begeistring for ting som varer. Glede, fred, å kjærlighet og å dele disse begeistringene med sine medmennesker. Personlig er min aller største begeistring i livet bibelens Jesus Kristus som nettopp gir meg håp, glede, trygghet, fred og kjærlighet i livet. Som en trygg havn å hvile i, når man av og til kommer ut i store stormer i livet og kanskje kommer litt ut av kurs. 
Jeg vil avslutte årets første blogginnlegg med C.S Lewis sitt sitat "You are never to old to set another goal or to dream a new dream". 

Foto: Joachim Pedersen

See ya Salty Dogs