Sinna "Berit" kom til Vestergapet.

27.11.11 ble dagen mange vindvenner har ventet lenge på, men når det først slo til slo det oss hardt. "Berit" kom innover sørlandskysten som en illsint løve.
Ifølge min venn Per ottos værstasjon www.stenbergs.no kom vinden over sterk storm. ;)

Åshavn ble plassen som folk valgte å seile selvom det muligens hadde vært mye mer behagelig og mer enn nok vind ved å dra til Hamresanden, eventuelt Høllen. Folk var på plass rundt kl 10.00, og da var det mye adrenalin ute å gikk. Seilerne rigget opp deres ørsmå 3.7 kvadrater av noen seil, men det skulle vise seg at man til de grader var overrigget.
Ettersom flere og flere windsurfe kom på plass var Åshavn brygge etterhvert full av ivige windsurfere og skuelystne som ville se eller utfordre naturkreftene.

Det ble en dag som kommer til å bli husket lenge.



Bilder fra dagen.

Legg igjen pengene hjemme!

blir du svett av å tenke på julehandelen, føler du at fødselsdager blir overskygget av presset til å kjøpe det nyeste og beste til dine kjære rundt deg eller er du lei av å gå på butikken og se at den sunne maten (organisk mat) er dobbelt så dyrt som den såkalte usunne maten. hvis disse oppfatningene og det generelle kommersielle kjøpepresset stemmer overens med deg så er lørdag 26. november dagen vi marker dette på. verden over legger mennesker igjen kort og kontanter hjemme og viser at butikkene til syvende og sist er avhengig av oss og ikke motsatt! vi skal vise at kapitalen og levedyktigheten til disse butikkene og kjedene som forer oss løgner om hvordan vi skal spise, kle på oss, ja til og med oppføre oss ikke har den høyeste røsten samfunnet. vi vil vise at vår generasjon er kapable og villige til å gå EN dag (det er ikke mye..) uten å bruke penger, det må da være mulig!

Lovprisning til Herren for Hans Mektige utfrielser

Han taler og reiser stormvinden, og den gjør bølgene høye. De reiser seg mot himmelen, de synker ned igjen til dypene. Deres sjel blir motløs i nøden.
De raver og sjangler som en drukken mann, og de er fra forstanden.
Så roper de til Herren i sin nød, og Han fører dem ut av deres trengsler. Han demper stormen til et pust, så bølgene stilner.

Da blir de alle glade, for de har ro. Så leder Han dem til den havn de ønsker. Om bare menneskene ville takke Herren for hans miskunnhet og for hans underfulle gjerninger mot menneskes barn. De skal opphøye Ham i folkets forsamling og love Ham i de eldstes råd.

Hjem kjære Hjem

Vi kom alle mann i havn i Kristiansand etter 23 timers seilas fra Skagen. Vi var alle slitne , men humøret var på topp over hele overfarten. Det er noe spesielt med hav på alle kanter og når mørket siger inn over oss som ett teppe med vakre juveler på. Natten var stjerne klar og fantastisk. Vi seilte på 3 timers skift. 2 mann på i 3 timer og 3 timer av.

Jeg må presisere at vi kun navigerte oss over med kun hjelp av kart og kompass. Alle de andre overfartene hadde vi klart å navigere oss utrolig bra, men denne overfarten var 2-3 ganger lengre enn de tidligere, så vi var veldig spendte på hvordan vi ville klare oss, men det første vi ser ved dagry langt i horisonten er faktisk Oksøy Fyr. Ankomsten til Kristiansand blir vi møtt av ett fantastisk varmt vær. Seilaset gikk skummelt bra. Jeg sitter igjen med « Er vinden god, er verden liten»

Marius har fortiden dratt østover til storbyen og hovedstaden Oslo for å gå på lærerskolen. Dette blir meget bra.

Thomas pakket seg klar og dro ut på sin store pilgrimsferd til fjert og nært mandag morgen. Hans første stopp var Island, deretter går hans ferd til ukjente steder vi sjelden hører om. Det eneste vi vet stort om er at han skal tilbake til Inkanes riket PERU.

Sindre lever livets glade dager som student. Han blir boende hjemme i vår alles kjære by Kristiansand for å passe på Stormchaser.
Han studerer Statsvitenskap på Universitet, mens han planlegger livets videre ferd.

Filip bor fortsatt ute på Flekkerøy, hvor han har begynt å studere Samfunnsendring og Kommunikasjon på Universitet i byen, mens han ofte valfarter til fuglenes rike «Listalandet» for å komme i kontakt med bølger og vind.

Vi tror nok dette er bare starten på mange fine seilas i fremtiden, så det er bare å følge med oss videre.

Stormchaser sailing rute

Endomondo Route: likes the route 'Seilas 2011' on Endomondo. Check it out on: http://www.endomondo.com/routes/17181998

Den siste reisen!

Etter 9 fantastiske, men dog trange dager på sjøen er vi nå i skagen. Vi hadde en udramatisk tur fra sverige og ankom danmark i går kveld. Vi startet dagen med liten kuling og god fart mot sverige, men etter noen timer løyet vinden og vi måtte gå for motor siste biten. Igjen ble vi overrasket når vi perfekt traff skagen uten gps. Hvem hadde trodd..

Etter en god natt søvn gjør vi oss nå klare på det som blir turens siste eksam, kryssingen fra skagen til Norge (og helst kristiansand hvis vi treffer). Alt som kan fikses er fikset, tankene er fyllt og magene skal snart fylles med skagens fineste biff lagd på primus. Turen over kan ta alt fra 20 - 30 timer, alt ettersom været er med oss eller ikke, men vi håper å lande et sted mellom der. Vi planlegger tre timers skift over, 2 av og to på.

ShipOhoy

Seilas Stormchaser - Vi lever.

Vi har nådd vår fjerde dag til sjøs og befinner oss i Sverige. Det var klokken 08:00 i går at vi forlot fedrelandet. Vi krysset over fra Jomfruland og siktet oss inn mot Strømstad. På tross av at vi kastet loss uten GPS, bommet vi bare med 11 nautiske mil. Mannskapet var i det hele tatt fornøyd med å ha truffet Sverige.

Den første dagen startet litt mer problematisk. Vi hadde ikkepassert Odderøya før 4 bølger pøste inn luka i bauen. Den viste seg å ikke være så tett vi hadde trodd. På tross av at soverommet/stua/spisestua/kjøkkenet med alt inventar var blaut, fortsatte vi med godt mot. -Helt frem til Kapteinen selv gjorde en tappe, og vi ente opp med at lina til fokka forsvant inn i masta. Dermed stod vi uten fokk og uten å helt vite hvordan vi skulle løse problemet. På grunn av dette og dårlige vindforhold ente vi opp med å gå for motor frem til Grimstad den første dagen. Når kvelden kom heiste vi rosten opp i toppen av masta og fikk firt lina ned og seilet var igjen fungerende. En litt vågal operasjon, men alt gikk vell.

Dag to gikk mot Jomfruland og med god pålandsvind seilte vi hele veien. (Frisk bris og skiftende skydekke, påpeker metrologen Filip.) God fart og bølger på to meter medførte litt sjøsyke blant mannskapet. Men vi hadde bestemt oss, Stormchaser skulle ikke legge til i noen annen havn enn på Jomfruland den kvelden.

Etter en god natts hvilke satte vi seil mot vår søta bror. Vindforholdene startet bra men utpå dagen løyet det helt. Dette medførte at vi måtte gå for motor den siste biten. Under overfarten ble det et ufattelig, godt vær og det var sydenstemning om bord. Nakenbading og soling på dekk var ikke til å unngå. Så på tross av dårlige vind var stemningen på topp, vi nådde også land lenge før forventet. Tre dager på sjøen og allerede i Sverige, tror vi overasket de fleste.

Nå har vi noen dager langs kysten her før vi krysset til Skagen.

Godspeed landkrabbe.

Mannskapet på ’Stormchaser.

En reise på tusen mil begynner med et skritt.

Landkrabber og bølgeskvalpere, nå begynner det å bli alvor. Nå skal vi snart se om vi takler litt skikkelig sjø og vind i luggen. Jeg kan inndrømme at vi har en tendens til å snakke mer enn vi gjør om alle våre prosjekter, jeg snakker kanskje mest for meg selv, men uansett når det gjelder dette prosjektet føler jeg det motsatte. Nå nærmer det seg tur. Det har vært langt og lenge siden vi har skrivd noe som helst om seiling, men nå begynner det virkelig.

Jeg må først og fremst få presentere en ny mann som vil mønstre ombord i <>. Med sine mange år som beboer på en øy ute i havet og sin militære trening vil Marius bli endel av mannskapet.

Mye tid har gått og mye har blitt gjort på båten, Idag fikk vi til og med strøm i skuda takket være Espen Gundersen. Han har hjulpet oss med alt av det elektriske som vi er enormt takknemlig for. Alt gikk i boks. En skikkelig arbeidskar det skal være visst. Tidligere har vi fått malt på logoen på skuta og vi ble meget fornøyde.

Mandag 18. Juli er planen at vi drar på vår aller første langtur seilas rundt i skandinavia i Captain Hope sin Junker 22. Vi har en liten drøm om å krysse over til Sverige og ned til Skagen og det tror jeg er godt mulig selvom, det er ett lite tidsspørsmål siden vi kun har to uker disponibelt. Plan (B) vil vel kanskje være å droppe Skagen og krysse hjem igjen rett fra Sverige. Vi får se. Alt avhenger av været uansett.

I flere dager nå har gått til pussing, pakking og fiksing før vi kaster loss fra Kristiansand og hiver oss ut i Skagerak. Kapteinen Hope kommer på søndag, det gleder vi alle oss veldig til.

Sikkerhetstyr som er på plass: Vhf, Redningsflåte, Sikkerhetsliner, nødblusser, gassblåser, røykbombe.

Det eneste vi mangler nå er faktisk en GPS og Draft for svenske kysten. Hvis du vil hjelpe oss med dette, ta kontakt? Vi kommer oss ikke utenlands uten dette desverre.


"Sjømannen ber ikke om medvind. Han lærer seg å seile."

CIAO

Ankeret som holder oss trygt og fast

Da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, for han hadde ingen større å sverge ved.
14 Han sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikt og gjøre din ætt uendelig tallrik.
15 Og Abraham ventet tålmodig og fikk det Gud hadde lovet ham.
16 Mennesker sverger jo ved en som er større, og eden er en stadfestelse som gjør slutt på alle innvendinger.
17 Gud ville gjøre det helt klart for arvingene til løftet at hans beslutning var uforanderlig. Derfor gikk han også god for den med en ed.
18 Med løfte og ed, to ting som ikke kan forandres – og Gud kan ikke lyve – skulle vi ha en mektig trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som ligger foran oss.
19 Dette håpet er et trygt og fast anker for sjelen. Det når inn gjennom forhenget,
20 dit Jesus gikk inn som forløper for oss, han som til evig tid er blitt øversteprest av samme slag som Melkisedek.

Trygt tilbake i Kongeriket Norge

Heisann jeg ville bare si at jeg Nå er kommet meg trygt tilbake til Flekkerøya etter en strabasiøs tur over Atlanterhavet med en fantastisk velkomst til min kjære by av fire politimenn. Steike og lei jeg er av å sitte i ett fly. Jeg er overlykkelig over å komme tilbake til dette vakre land.


"Rincon" YEAAAAAAAH!!!

Og jeg smiler godt etter nesten 3 fantasiske uker i statene hvor jeg fikk en fantastisk avsluttning med ett sterk møte i en gammel babtist menighet hvor alle gikk barbeint og kjørte på sine slitte longboard.
Gud møtte oss alle virkelig sterk og både meg og min tur kamerat Truls. Etter møte sov over hos ungdommene fra menigheten som så ut som de kom rett ut fra 70 -tallet, litt skeptisk i begynnelsen til folka, men det viste seg og være noen skikkelig bra folk som var super radicale for vår alles Herre.

Neste dag dro vi til en surfspot som heter Rincon som er så og si NR1 Spot i California. En ren velsignelse og kunne surfe der og det var til og med så og si bare oss der. Fantastisk bølge som bare går og går og går. Vi snakkes snart håper jeg. Ps: Null mobiltelefon

Gratulerer alle norske borgere

For nesten 200 år siden satt en gjeng på Eidsvoll å skrev vår kjære grunnlov. Den 17 mai 1814, etter 60 dager med hard jobbing, sa de seg ferdige, signerte og dro hjem til koner og barn. Og det er i denne anledning jeg vi vil ønske alle en riktig god dag! Gratulerer.

Partytelt for anledningen. 17mai2011

Selv er jeg i nord og feiret kvelden til skogs. En annerledes feiring, men i sannhet en minneverdig en. Filip er kommet hjem fra Amerika, Sindre er tilbake i militæret og Cato gjør seg ferdig på Ansgar. Men CAptnHopes’ skute er nå sjøsatt og vi håper å kunne dokumentere mange eventyrlig seilaser de neste ukene. Over og ut.

South Central, Los Angeles to Orange County

Nå har jeg landa på ett hotel rom i Orange County. Ganske kontraster fra uka som har vært, hvor vi har jobbet i veldig harde strøk med husløse, gjengmedlemmer og narkomane. Har hatt en fantastisk uke på Dreamcenter hvor jeg har opplevd mye med Gud faderen og blitt kjent med mange bra folk. Utrolig mange sterke vitnesbyrd fra folk på Dreamcenteret. Hørt sterke historier fra tidligere gjengmedlemmer som har blitt skutt og knivstukket opptil flere ganger som har blitt total forandret ved å ta imot Jesus og nå jobbet på senteret. Veldig mye bra.

Nå er det total ferie modus her i Orange County og snart blir jeg og Truls henta av noen kjente som skal ta oss videre med til San Diego for litt surfing. Håper veldig på at det blir noe surfing snart, det hadde vært utrolig digg.

Los Angeles, SKID ROW

Her er litt rå tekst hva som har skjedd over i Usa og hva jeg driver med akurat fortiden. Mye skrive feil og jeg har ikke fått tatt noen bilder, siden det har vært så mye å gjøre og fordi det er ganske farlig det fleste strøkene vi har jobba.

Jeg dro ut på tur med Filadelfia Kristiansand bibelskolen til Los Angeles. Vi skulle være med på å jobbe på Dreamcenter som ligger ligger midt i storbyen L.A

Mandag. Reiste fra Kristiansand og via Gardermoen seilte vi over Atlantern i en Boing 747
Ikke noe annet å si enn at det var en veldig lang tur. Når vi første var fremme etter utallige timer i et fly bar det rett til sengs når vi kom frem til Dreamcenter.

Tirsdag.
I dag ble det omvisning rundt på dette gigantiske bygget som tidligere var ett sykehus. Det arbeider folk over alt. Lesser inn matvarer og arbeider på kjøkkenet. Det ble ett lite såkalt ”info” møte som viste seg og være noe som innebar noe helt annet. Det var full trøkk med lovsang og tilbedelse. Ekstremt profesjonellt opplegg. Ut på ettermiddagen ble vi med ut i områder hvor folk hadde hvor det folk var arbeidsløse og hadde ikke råd til mat. Dreamcenter dro ut hver eneste dag med lastebil ut i getthoen å delte ut mat. Dette var vi med på.

Onsdag.

I dag våknet jeg opp 07.00 og startet dagen med en god frokost. I dag skulle jeg være med på ett opplegg kalt Under the bridge. Vi skulle ned i det værste strøket i hele Los Angeles med tilnavnet Skitrow. Vi hadde et møte med lederne som skulle være med. Flere tidligere gjengmedlemmer som hadde ett enormt vitnesbyrd hvordan Jesus hadde forandret dems liv. Det vi fikk høre var at det var begynnelsen av måneden så det var nok temmelig ampert der nede. Siden da hadde de fleste skaffet penger til sin rus.

Synet slo med i når jeg vandret i gaten å plutselig min vend Tor Andre Bergmann dunker i min skulder og sier. ”Her hadde vi aldri gått alene” Det var vanskelig å forklare men hvis du har sett senarioet fra New York i filmen American Gangster så var det noe tilnærmet eller enda verre. Folk lå strødd lags vegen. Vi kom tidlig på morgen så mange lå og sov med sine vogner med klær og søppel. Jeg vil si hele kvartalet var influertert av narkotiske stoffer. Vi gikk rundt for invitere til gratis mat som skulle bli servert på ettermiddagen.

Til kveld skulle jeg ned i samme strøket igjen og være med på The Jonash Prosject. Der ble vi delt inn i flere forskjellige grupper. 1. Snakke med folk og be for de. 2 Servere hotdogs og kaffe. 3. Ta å kaste søppel fra gatene.

Jeg var med på søppel plukking. Vi ble tildelt hansker og søppel poser og gikk gjennom hele område å ryddet det for søppel. Vi fikk strenge instruksjoner at vi måtte holde sammen og hva vi burde holde oss unna som, blant annet alle sprøytene som lå langs gaten og Bottle Cans som ble brukt til koking av heroinen. Det var ett utrolig senario å gå gjennom ett av verdens hardeste strøk hvor over 15.000 lever på gata og plukke søppel for dem. Det var 5 stykker som lever på heltid å gjør dette hver eneste dag. Plukker søppel og hjelper folk i område. Viser guds kjærlighet i praksis. Utrolig

Torsdag
Dro ut med fangene her som soner sin straff her på Dreamcenter til Angus Chruch Dreamcenter for å vaske og gjøre klar for møte som skal var på kvelden. Vi vasket vinduene på hele kirken og heisene.
På ettermiddag dro vi ut til en High School med over 3000 elever for å fortelle om ungdomsmøtene som er på tirsdager.

Happy Easter

Through Him we can sail, He made the wind blow and created the waves, but above all: Through Him there is Love, because He is Love.

Remember why we celebrite Easter. All because of Jesus

Good Night

..

Persiske bilforhandlinger og grensejakt

Hele gjengen ble sittende inne på den høyteknologiske skolen til Ruben i Oslo mens vi ventet på at Viking skulle hente bilen å få sjekket den. Mens vi satt der og surfet litt på nettet fant etterhvert Kim sin drømme bil av en Audi på finn.no. Det ble go stemning igjen!

Kim hadde ringte og stressa i flere timer og plutselig fikk han tak i han som utlyste bilen sin. Det var en ivrig selger av en Persier. Dette hadde vært en ny era av periode med mye missmot som straks tokslutt. Kim hadde fått skikkelig kjørt seg nå som hans elskede Lilleblå var dø.

Planen ble at Filip og Fredrik ble værende i byen for å vente på Viking skulle hente den Lilleblå og kjøre den på Stokstad AS for lage blåbæresyltetøy. Dette var utolig trist, men vi måtte videre på livets vei !

Filip og Fredrik fikk en hederlig avskjed med Lilleblå hvor vi ble tauet gjennom Oslos gater til sangen American Idot med Greenday. Mens Viking tauet den kapitulerte Blåbæret til hoggeriet, gikk turen for cato, ruben og kim til Auto-Fem bilforhandler for å kjøpe en ny bil. Audi 80! Der ble vi møtt av en hyggelig mann fra Iran, han sa det er bra motor og går bra fram og tilbake. Mer info krevde vi ikke, bilens papirer ble undertegnet og turen gikk videre fra de persiske bilforhandlerne!

Vi skal til Sverige! I ny bil kjørte vi i rettning Sverige, det var på ny for si det mildt sinnsykt Go'steming. Vi cruset som en fri fugl gjennom luften.
Det var helt berusende stemning da vi så det gule og blå skiltet med sverige på! Alle var lettet. Fredrik var så glad at han klarte å kjøre feil og nesten inn i en bom ved tollstasjonen. Dette var ikke ett sjakktrekk!

Nå var det besøk av narkobikje og svenske tollere i bilen. Vi forklarte høffelig at vi bare skulle til Svinesund og kjøpe godis og ikke hadde noe ulovelig med oss. Kim legger til at bilen var kjøpt idag. Bilen måtte inn og sjekkes skikkelig. Plutselig måtte Filip bli med inn på avhørsrom som tilslutt alle og enhver måtte.

Der måtte alle klærene av og sjekkes grunding. De sjekket til og med under føttene. Etter grundig utspørring om alt mulig rart, kom vi alle mann tilslutt fri fra fangenskap. Endelig kom vi oss til godisfabrikken og kjøpte flere kilo med goddis. Vi tok fergja fra Sverige over til Sandefjord som sikkert sparte oss en times tid. Det ble en meget velykket Sverige tur!

Blåbæret blir syltetøy og vikingmat.

Vi festet det døde ekkornet på pansret og utsmykket det med julepynt, deretter velsignet vi den lille blå og dro ut på reise. Det var storartet halleluja stemning helt frem til farten var oppe i 120 km/t på en vidstrakt motorvei i retning Tigerstaden. "vææææææææææ" Kim skriker. Hjulene låste seg fast på ett uforklarlig vis. Vi slæddet og skrenset rundt i ring. Deretter lagde bilen uhyggelige lyder som ga de sovenede kamerater bak i baksetet ett sjokk. Bilen var snart dø!

Bilen blir snart hentet av Viking. Nå ser vi på ny bil inne på skolen til Ruben og vi skal å dra videre på vår vei til Sverige.

Reisetips: Husk bilbelte! Foreldre setter bort barna til mennesker de aldri ville lånt bort bilen til.

Den etiopiske hoffmannen

Etiopia er det eneste ikke koloniserte landet i Afrika foruten Liberia. Av den grunn har den beholdt sin dyrebare afrikanske kulture. Det over 82 forskjellige stammer i landet. Landet har en spennende historie som også beskrives i Bibelen.

Filip og den etiopiske hoffmannen
26 En Herrens engel talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gaza.» Dette er en øde strekning. 27 Filip gjorde seg i stand og dro av sted. Han fikk se en etiopisk hoffmann, en høy embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos Kandake, dronningen i Etiopia. Han hadde vært i Jerusalem for å tilbe. 28 Nå var han på vei hjem og satt i vognen sin og leste fra profeten Jesaja. 29 Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opp til den.» 30 Filip sprang bort, og da han hørte at han leste fra profeten Jesaja, spurte han: «Forstår du det du leser?» 31 «Hvordan skal jeg kunne forstå,» sa han, «når ingen forklarer det for meg?» Så ba han Filip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham. 32 Det stykket i Skriften han holdt på å lese, var dette:

Lik sauen som føres bort for å slaktes,
lik lammet som tier når det klippes,
åpnet han ikke sin munn.

33 Da han var fornedret,
ble dommen over ham opphevet.
Hvem kan fortelle om hans ætt?
For hans liv er tatt bort fra jorden.

34 Hoffmannen sa da til Filip: «Si meg, hvem er det profeten taler om her? Er det om seg selv eller om en annen?» 35 Da tok Filip til orde. Han begynte med dette skriftstedet og forkynte evangeliet om Jesus for ham. 36 Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Se, her er vann. Hva er til hinder for at jeg blir døpt?» 37 [Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.»] 38 Så lot han vognen stanse, og de steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham. 39 Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Han fortsatte lykkelig videre på sin vei. 40 Men Filip viste seg senere i Asjdod, og han forkynte evangeliet i alle byene han reiste gjennom, helt fram til Cæsarea.

Vi fikk besøk av vår gode venn Pawlos fra Sudan/Etiopia som vi ble kjent med i sommer hvor vi dro ut på seilas. Han kom til Norge for litt over ett år siden og er en flott kar som sitter på masse historisk kunnskap om både det ene og det andre. Han prøver å forklare oss om Ethipias kultur, Rastafarienes opprinnelse og om en drøm om å dra å besøk landet hvor hans forfedre kommer ifra.

Reisebrev 7. Mohammedia!

I Mohammedia, blomsterbyen, brukte vi tida til ren avslappning. Vi fant et billig gjestehus, igjen ved hjelp av en knarker, sånn at vi kunne legge fra oss sekkene. Tiden i denne byen gikk helt og fult til å sitte pa restauranter og kafeer. Det ble ikke få kopper med den tradisjonelle mint teen. Skjedde egentlig ikke så mye mer enn dette denne dagen. Vi bare slappet av. Kanskje ikke det beste blog materialet, men vi skriver jo bare ekte historier.

Reisetips: Det er gøy og spennende å reise, men glem ikke å ta en dag i ny og ne til å bare slappe av.

Ha en fin dag godtfolk.

Insjallah

Reisebrev 6. CasaBlanca

Vi voknet tidlig torsdag for aa dra videre nord. Det hadde vert et fantastisk opphold, men vandringen maatte fortsette. I ni tiden naadde vi byen El Jadida, en liten storby og som alltid gikk vi imot havet. Paa en liten steinhylle langs en molo fant vi en plass i solen, men i le av vinden. Her slappet vi av noen timer imens vi noyt utsikten av havnen og de gamle bymurene. Aa finne slike smaa, stille og spesielle plasser i smaabyer har virkelig falt i smak paa denne turen. Men for aa naa maalet, Fez, uten aa ha hastverk de siste dagene maatte vi videre. For vi satte oss paa neste buss hadde vi et deilig moltid paa et av de lokale gatekjokkenene, Thomas ble ikke helt mett og kjopt med en halv kylling.

To timer tok oss til Casablanca, den storste byen til naa. Vi gikk noen timer rundt omkring, for vi som vanelig fikk hjelp av en av gatas mange langere til aa finne et billig jalla hotel. Det skulle for ovrig vise seg og vaere det eneste hotellet vi bodde paa under turen, men ogsaa det styggeste plassen vi bodde. Mugg er et stikkord. Etter aa ha lagt fra oss sekkene gikk vi en lang tur ned til byens storste moske. Dette var et fantastisk byggverk som gjorde store inntrykk. Paa merkelig vis endte vi opp med aa faa en liten privat visning. I morket ble vi snikt inn i underetasjens gamle moskveral. Her var det mange fontener hvor det rant hellig muslimsk vann. Alt var byggd i eldgammel mosaikk og marmor, -fra korsfarerenes tid, paapeker sindre.

Resten av kvelden ble brukt paa en fin restaurant hvor vi igjen ble servert tradisjonel marokansk mat. Fisk og lam var paa menyen. Paa tross av vaar elsk for smaabyen hadde denne byen gitt mersmak. Men neste morgen var vi alikevell lett paa taa til aa komme oss videre til Mohammedia.

Reisetips Marokkos storbyen preges av mange kafeer og faa restauranter, legg derfor merke til de du ser slik at du er berett naar sulten tar overhaand.

Svette Hilsner

Reisebrev 5. Kystens Perle

Vi kom til Oualidia sent mandag kveld. I morke maatte vi begge veldig paa do og vi siktet oss inn paa det som saa ut som den fineste restauranten, i haap om en sittedo, det er ikke like vanelig her. Plassen O Grill gav oss mer enn en plass a tomme tanken, vi motte nemlig en veldig hyggelig servitor. Vi spurte han om det var noe hostel eller riad i naerheten, noe sant visste han ikke om, men han snakket om et house. Litt forvirret fulge vi etter ham og endte opp, nettopp utenfor et hus. En eldre mor kom ut med den vesle jenta si og etter noe uforstaelige fraser paa fransk endte vi opp paa et rom i fjerde etasje. Det kostet oss bare 105 kroner natta og det var akseptabelt for oss. Neste morgen pakket vi som vanelig vaare vesle sekker og dro ut for aa oppdage byen, vi gikk som alltid i rettning av havet. Denne lille landsbyen boy paa mer en vi saa fra nattens morke. En vakker lagune med fantastisk blatt klart vann. Vi kjopte oss et glass syltetoy, to marokko brod, flate og runde, og satte oss i havkanten. Det var litt mye vind saa etter frokosten satte vi oss i forgaarden til et tomt feriehus. Her sovnet vi i solen, med vaere to nye hundevenner paa vaar side. Det var nydelig, vi ble begge litt solbrent paa nesa.

Denne dagen var dagen for en aarlig festival. Den lille byen feiret frigjoringen fra frankrike, tror sindre. Derfor bestemte vi oss for aa ta en natt til her. Igjen dro vi til the house og etter litt om og men kom vi oss inn. Folkefesten innebaerte store markeder og folk som ridde paa hester og skoyt i lufta, -med gamle marokanske musketter, paapeker sindre. Dette var noen hoye roykfulle smell, bilder kommer saa fort de er fremkallt. Vi fikk mange hyggelige venner og denne kvelden dro vil tilbake til O Grill for aa spise litt tradisjonell marokkomat hos vaar venn der. Det var en avslappende dag og vi kunne ikke valgt noe bedre sted aa ha litt ekstra tid paa vaar reise nordover. Den folgende dagen tok vi forste buss til byen El Jadida.

Reisetips Onsker du en billig og smakfull middag, paa lokalt vis. 1. Kjop kjott hos slakteren. 2. Kjop rodlok og tomat hos gronnsaksmannen. 3. Ta raavarene med til grillmannen. Smakfullt og billig!

Nye hilsner fra
ali og abdull

Reisebrev 4. Essaouira

Sent sondag kveld ankommer vi essaouira, etter aa ha plukket ut byen paa et kart. Det aa komme til en ny by i morket er alltid spennende og uoversiktlig. I det vi gaar av bussen har vi plutselig 10 nye venner som alle vil hjelpe oss aa finne et sted og bo. Hoffelig takker vi nei og vandrer inn i medinaen, gamlebyen. Men det er en ivrig kar som ikke gir slipp paa oss. Siden han uvanelig nok kan litt engelsk bestemmer vi oss for aa utnytte han for litt informasjon. Det viser seg at de fleste butikkene er stengt denne kvelden i frykt for nye oppror. En folkemengde hadde visst nok odelagt et hotel og skapt oppstyr slik som i marrakesh og andre byer i landet. Mens vi tusler rundt moter vi tilfeldigvis paa en som eier et gjestehus i naerheten, han har med en tysk dame som ogsi sier det er en fin plass a bo. Etter litt skepsiss fra sindres side bestemmer vi oss for aa ta en titt paa plassen. Skepsissen blir ikke mindre etter at vi vandrer igjennom et virvarr av trange smug og ender opp bankende paa en dor hvor ingenting anntyder til at dette er en fin plass og bo. Etter enda mer banking opner ei litt utilpass latin amerikansk jente doren og vi gaar inn i bakgarden.

Mens thomas ser stralende fornoyd ut med stedet, har sindre enda ikke helt avfeid tanken om at vi kan vaere et offer for menneskehandel, men konkluderer til slutt med at han har sett for mye film og slaar seg til ro. Plassen viser seg aa vaere helt fantastisk og sammen med omtrent 8 andre folk fra forskjellige land prater vi ut i de sene nattetimer mens tradisjonell marokansk mint te stadig blir servert.

Etter aa ha sovet lenge dro vi neste morgen ned til havnen sammen med husets eier og to studenter fra chile. Byen hadde en flott havn med flere hundre smaa fiskebaater og paa oyene utenforbi laa det borger fra korsfarerenes tid.

Etter aa ha sett paa et nytt kart og skrevet ned et nytt navn paa haanda. ville vi dra videre nord. Og komme til denne byen skulle vise seg aa bli mer stress en vi orket. Mange timer, frem og tilbake senere tok vi buss til storbyen Safi. Vi likte oss ikke og tok taxi enda en time nord. Her fant vi en liten landsby som virkelig skulle vise seg aa vaere en perle langs marokkos kyst.

Reisetips. Blir du stresset og irritert over at ingen snakker engelsk og du ikke finner frem. Sett deg ned drikk en smoothie og slapp av i sola.

Reisebrev 3. Marrakesh

Etter mange timer paa fly i lopet av lordagen ankommer vi marrakesh og marokko. Naar vi ankommer sentrum merker vi fort kulturforskjellen fra afrika til vesten. Trafikken beveger seg helt vilkaarlig, paa tross av at veien faktisk har 2 filer.. Markedet oser av nye lukter og etter et par dager med reising er nok vaare kropper ogsaa med aa gi plassen en ny spennende dunst.
Paa tross av at vi bare har reist et dogn gjor mengden intrykk folelsen av aa ha reist mye lengre. Derfor var det godt aa tidlig finne et tradisjonelt marokkokansk gjestehus kalt riad. Her fikk vi et koselig lite rom med to senger for 140 kroner. Ikke galt. Det maa sies at vi forst var litt skeptisk til plassens beliggenhet. Inn en sidegate, gjennom et smug, rundt er hjorne og inn et nytt smug. Men hva gjor man vel ikke for aa vaere husets forste norske gjester!

Neste dag vokner vi og faar tatt en etterlengtet dusj. Etter et godt forsteinntrykk av denne riaden dro vi ut i gatene. Marrakesh er kjent for sine yrende gater, det er obligatorisk aa bruke noen timer paa aa bare gaa seg vill. Sterke lukter, friske farger og ivrige, men koselige selgere gav oss en flott opplevelse av byens gatemarked.

Paa hovedtorvet var det litt ekstra folksomt denne sondagen. Ett par hundre mennesker hadde samlet seg for aa ytre sin mening om sin kjaere konge. For aa faa et litt bedre overblikk av dette som kunne minne om et litt ivrig 17 mai tog, tok vi plass paa den hoyeste cafeen i naerheten. Paa taket av fjerde etasje bestilte vi kaffe og appelsinjuice, og thomas tok frem dampbageriets ikke saa ferske brod, som han hadde tatt med hjemmefra. Mens minaretaene skrek ut dagens bonn ble folkemengden forann oss storre og storre, og det nermest seg naa nesten 2000 mennesker. Kanskje 1500.. Ettersom kaffekoppen ble tom lignet folkfesten mer og mer paa en tapto. Paa et oyeblikk ville folkemengden gaa fra aa vaere samlet til a spurte i alle kompassets retninger. Vi ble senere fortalt at politiet ofte opererer i sivil bekledning og det kan tenkes at deres inngrepen kan ha med de tapto lignende bevegelsene aa gjore.

Mettet paa store folkemengder la vi naa kursen mot havet. Marrakesh var en flott opplevelse, men som alltid lengtet vi etter lukten paa havet.

Reisetips: Naar du kommer til den obligatoriske delen av aa gaa seg vill i gatene. Spaser da litt ut av turist sentrum slik at du opplever de markedene som de lokale handler paa. Dette er langt mer behagelig og man faar et mer genuint bilde av opprinnelig marokansk kultur.

Med Hjertelig Hilsen takk vi for hyggelige kommentarer
Artelleristen og Sjoforen

Reisebrev 2. Pisa, quite peacefully

Vi er naa paa vei fra Spania til Marokko, etter aa ha brukt formiddagen i Italia. Aa kunne skrive den setningen gjor oss glade. Pisa var en fredfull by hvor vi smilte mye. Her var det ogsaa mange mennesker med asiatisk opprinnelse paa tur, de tok mange bilder. Vi har derimot kjopt hvert vaart engangskamera og beregner en til to bilder om dagen hver. Gleder oss allerede til aa se de fremkalt.

I Pisa var det enkelt aa finne frem, forste bussen vi satte oss paa tok oss helt til det skjeve taarnet, litt av et syn. Etter aa ha slappet av i solen en stund, med dette gamle byggmirakelet lenende over oss begynte vi sakte aa tusle inn i byen sidegater. Langs de trange gatene staar det gamle murbygg i falmede farger, mange med smaa balkonger hvor ukas toyvask torkes i solen og den lette brisen fra middelhavet. I pisa ser det ut som alle eldre menn gaar med stokk, og at de til en hver tid har en sigar plassert i munnvika. Duene har mange fine hvilesteder paa de elegante murdekorene, som preger et hvert gammelt bygg. Man naar ikke hjornet paa et nytt kvartal for man har passert en eller to smaa boder hvor de selger blader og aviser, som alle beskriver ukas siste flause fra landets preident Berlusconi.

Fornoyde setter vi oss utenfor flyterminalen, etter aa ha gaatt hele veien tilbake fra det kjente taarnet. I solsteken sitter vi avslappet lenende mot en en soppeldunk. Den siste timen i Italia fylles med litt lesing, en lur og prat om turen videre.

Reisetips: Hvis tiden ikke er et problem, saa er det en flott gaatur fra tornet til flyplassen.

Reisebrev 1. Turens Start

En kald desemberkveld tilbake i 2010, snakket vi om det vi saa ofte snakker om. Aa sette kurs mot nye nasjoner og kulturelle opplevelser. Med et fast haandtrykk sa vi oss enige om en ny utflukt. 50 vinternetter senere ble i gjennforent paa gardemoen, med en kjaerlig bursdagsklem. Det var nemlig 21 aar siden thomas sin fodsel fant sted. Dette skulle naa feires med en natt i Paris.

Det var riktig god stemning der vi satt paa metroen i retning av eifeltaarnet. Spent ventet vi paa at dette nasjonal monumentet skulle naa oss, mens franske melodier fra en sygoiner paa trekkspill fylte vognen med glede. Kvelden i Paris ble meget vellykket, ved merkelige tilfeldiggheter fikk vi nye venner, som vi hadde mer til felles med, en vi noen gang kunne forestilt oss. Verden var igjen blitt bevist mindre enn man skulle tro...

Reisetips: Ikke sporr ansatte paa Subway (restauranten) naar klokka subwayen (tbanen) stenger for kvelden. Da staar man plutselig i utkanten av Paris etter at den siste tbanen til flyplassen har gaatt.

Natten endte for ovrig under en mork trappe oppgang i Orly:

Varme hilsner fra captainHope og baatsmanTom

Salme 1

Salig er den som ikke følger ugudelige menneskers råd og ikke slår inn på synderes vei eller sitter sammen med spottere,

2 men har sin glede i Herrens lov og grunner på den dag og natt.

3 Han er lik et tre, plantet ved bekker med rennende vann: det gir sin frukt i rette tid, og løvet visner ikke på det. Alt det han gjør, skal lykkes for ham.

4 Slik er det ikke med de ugudelige. De er lik agner som spredes for vinden.

5 Derfor kan ingen ugudelige bli stående når dommen felles, og ingen syndere skal være med i de rettferdiges forsamling.

6 For Herren kjenner de rettferdiges vei, men de ugudeliges vei fører til undergang.

WINDSURF THE NORTH SEA

God stemning på Åshavn brygge med folket. Yr meldte endelig litt varmegrader og vind etter en hel månede uten noe seiling. Det var meldt stiv kuling fra wsw, men det fikk aldri se noe til. Det var vel heller en liten bris. Jeg rigga opp en 5,9 kvadrat, men fant for ut at jeg var rimelig underrigga. Kom fint i plan, men kunne nok hatt litt mer å gå på ja. Uansett var digg digg digg

De som stilte på brygga for årest første Windsurfe fest, var Johannes, Bent inge, Benjamin og meg. Da er vi igang! SURFS UP

Matprat#1 Bacalao

Mat er meget godt og en viktig del av livet. Og idag skal vi ta for oss retten "Bacalao"

Historie
Spanjolene spiser noe som heter Bacalao som er en fiskerett. Spanjolene saltet og tørket torsken allerede på 1400 - tallet. Foredlingsmetoden kom til Norge i 1640. Fram til moderne tid ble saltfisk tørket på klipper og svaberg. Det er viktig på å vite forskjellen på salt og klippfisk, og det er at klippfisken blir tørket. Behandligsmetoden fåregikk i april/mai.

Bacalao som råvare har en sterk stilling i matkulturen i flere latinske land. I portugal spiser de veldig mye Bacalao, hver Portugiser spiser ca 10kg klippfisk per år. Bacalao brukes i tusentalls av retter og tilberedningsmåtene varierer fra kokt, fritert, stekt, innbakt, oppmalt til grill og ovnsbakt.

Vi nordmenn er fra Bacalaoland, selv om de færreste har hørt om retten her i Norge, så er det herfra man får det meste av fisken de bruker til Bacalao.

Vasking

Innen saltfisken ble lagt ut på tørk, skulle den vaskes, endel av dette var for å få fram den fine hvite fargen. Dette var manuelt arbeid og ble gjort i stor trestamper. Jobben ble mest gjort av kvinner.

Eksport
Norge har lange tradisjoner når det gjelder eksport av klippfisk rundt i verden. Bacalao er ettertraktet i mange land i verden. Her er noen av de vanligste landene: Italia, Spania, Portugal og Brazil.

Salting

Råstoffet for fremstilling av Bacalao er saltfisk av: Torsk, Brosme, Lange og Sei. Alle disse fisketypene gir et produkt av foskjellig kvalitet og pris. Etter at fisken er saltet legges den til å modnes også videre til tørking. Det brukes egene tørkere til formålet.

Gradering

Etter tørking går klippfisken i gradering, alt etter hvor hvit den er i kjøttet. Siste del i produksjonen er å kappe den i personstykker. Det skal sies at dette skjer mest i markedslandet. Klippfisk selges i flere dagligvare og fiskeforetninger enten hel eller oppskåret i løs vekt. Ofte er den oppskåret og renset i pakker i plast på ca 500g.

Oppgskriften: Bacalao a la Baskerland

600g renset og utvannet klippfisk

2 hvitløks båter i tynne skiver

5ss olivenolje

750g purre i ringer

500g melne poteter i ca 1,5cm skiver

1 laurbærblad

salt

7dl vann

1 ts paprika pulver

Snurr hvitløk i olje til den er lyse brun, så ta den opp og legg den litt til side.
Snurr purren i olje til den er myk, tilsett potetskivene, salt, pepper, og laubærblad. Hell på vannet og kok den opp. La det hele småkoke på svak varme i 30 min. Fin del den stekte hvitløken og bland den med paprikapulveret. Rør blandingen i gryta. Skjær fisken i 2-3 cm store biter og legg disse i gryta. La det trekke i ca 5minutter til fisken er kokt.
Server med sprøstekt hvitt brød. God middag