Eventyret i Gambia River.

Da har vi ankret opp utenfor Mindelo, Kapp Verde og sjømannstilværelsen er nå straks slutt for denne gang, internett-tilgangen i Gambia River har vært veldig beskjeden og dette har vært grunnen til litt få innlegg. Vi fikk omsider vite at Trump har blitt president, da vi besøkte en liten landsby i en av sideelvene i Gambia. Akkurat her vi er nå er tilholdssted for seilere som skal over til Karibien. En utrolig bra havn med flotte fasiliteter, en utrolig stor kontrast fra Gambias (Lamin Logde) som etter omtalen var en liten seilerhavn driftet av en tysker. Da vi kom dit så det ut som en spøkelseshavn tatt rett ut av Pirates of the Caribbean. Så vi er veldig fornøyde her vi er nå, med litt mer luksus, som do, dusj og internett-tilgang. Vi er litt småfrysene her vi sitter, da vi kommer rett fra Gambias hete hvor vi ofte hadde opptil 38 grader nede i båten, og gradestokken steg til 29 i vannet.

(Lamin Logde) 

Seilasen fra Gambia - Kapp Verde, ble et krevende hav-kryss med mye sjøsyke store deler av veien. Vi fikk matet fiskene store deler av veien, og titt og ofte fikk vi besøk av flyvefiskene ombord i båten. Jeg klarte faktisk å bli truffet av en midt i magen. Så det er som dere skjønner utrolig godt å sette beina på fast grunn igjen.

Når det gjelder turen opp Gambia-elva, skal det sies at dette var en utrolig opplevelse som bydde på et utrolig eventyr. Hver dag kom vi opp i utrolige mange rare og spennende opplevelser. De første dagene beveget vi oss oppover en sideelv som heter Bintang, vårt første møte var et yrende fugleliv og at vi ble bordet av en båt med Gambiansk milits iført store gule redningsvester og AK-47er. Her klarte jeg å tulle det litt til med høy GOPRO-føring, og jeg måtte snakke meg ut av at jeg ikke var Spion, men kun turist som skulle se på fugler, flodhester og andre ville dyr oppover elva. Det gikk omsider fint, og båten turet videre, mens mannen bak mitraljøsen roper “I don´t trust you Filip, you´re a Spy” 

Videre oppover ble det også en spennende utfordring med de ulike fiskenettene som vi måtte komme oss forbi og på kveldstid var alle sandfluene og andre bugs en krevende affære. Myggnett og den lille oppladbare viften jeg fikk kjøpt fra en jalla-forhandler på Las Palmas ble avgjørende. 

Vi møtte stadig ulike fiskere i sine kanoer utskåret av store trær, herfra hadde vi utømmelig god tilgang på masse flott fersk fisk. Fisk som Catfish, Ladyfish, Captainfish, masse nydelig middagsfisk som gikk rett på stekepannen.

Vi besøkte også ofte små landsbyer, som vi kunne skimte fra båten. Det var ikke sjeldent at vi har måttet inn å besøke landsbyens høvding hvor vi fikk hans velsignelse og vi fikk litt forklaring på ulike dyrespor vi hadde tatt bilder av på veien dit. Vi fikk svar på at vi hadde tatt bilder av noen spor av hyener og ulike fugler.

Vi beveget oss senere oppover hovedåren i Gambias elv, mot øyer som Elephant Island, Papa Island, og vi snudde nedover mot Banjul igjen like før vi nådde øyen Bamboo Island, i disse områdene fikk vi til vår store overraskelse spotte store flodhester på fem meters avstand fra båten. Vi besøkte også på vei ned til Banjul, James Island. Elva i Gambia har en trist historie, hvor slavedrift hadde sitt store fotfeste. Utallige mennesker har blitt fraktet ned denne elva, og shippet over til Statene under kolonitiden. James Island, var på 1600- og 1700 tallet et senter for den europeisk okkupasjons- og slavehandel. Øya er en liten øy i elva, som har vært tilholdssted for både slavehandlere, pirater, og kolonimakter opp igjennom. Øyas plassering gjorde at man kunne ha full kontroll over handelen som foregikk nedover elven. 

Gambia var en varm, spennende, historisk og fantastisk naturopplevelse. Nå blir det noen dager på Kapp Verde, før turen går hjemover til det gode Fedrelandet Norge. Samtidig som jeg på veien hjem hopper innom en liten tur for å hilse på noen venner i Barcelona. Jeg vil takke for et fantastisk opphold ombord i Nebukadnesar, og ønsker kapteinen gode vinder over Atlanteren, og videre på ferden. 

Fra charterliv - til det afrikanske kontinent.

Da har vi alle mann kommet oss godt til rette på det afrikanske kontinent, nærmere bestemt Dakar, Senegal. Det har vært mange spennende, dager med mange inntrykk. Vi har ankret opp i en bukt her i Dakar, med en yatch-club rett inne på land. Her det er en liten Bar, litt gode trær for å få litt skygge fra den steikende afrikanske solen og her er tilhosldstedet for seilere fra nært og fjernt. Praten går flytende om alt fra stormer, og ukjente skatter på havets dyp. Ja, solen her er enormt varm, noe av det varmeste jeg har kjent. Dette erfarte vi den første dagen vi ankom ankring-bukten, og vi trodde dermed at vi skulle klare å gjøre litt praktisk arbeid på båten, etter den lange seilasen fra Grand Canaria. Dette viste seg å bli ett stort feiltrekk, vi måtte alle evakuere til land for å få litt skygge og mini bank for å ta ut (afrikanske-franc) for å kjøpe vann.

Det skal sies at vi alle er litt spente på hvordan elva i Gambia vil være temperaturmessig etter noen dager her i Dakar, hvor vi  i siesta tiden, kan evakuere på land under noen trær, med noe kaldt å drikke. Ellers har de siste dagene her i Dakar gått til å utforske byen litt, og vi har funnet bølger, sinnsykt bra bølger. Jeg har alltid hørt om bra surf i Dakar, etter å ha sett den første endless summer filmen for mange herrens årssiden. Det har nok vært en stor forandring her siden den ble spilt inn, men bølgene her er fortsatt helt episke, og med utrolig lite folk i vannet.

Så over til hvordan seilasen hit til Dakar gikk. Jeg har egentlig ikke tenkt alt for mye hvor lang denne turen var, og det var kanskje bedre å være etterpåklok. Turen er lengre enn Berge - Island. Totalt fikk vi tilbakelagt oss over 1000nm. Det har vært en spesiell følelse å være ute på havet så lenge, og borte fra alle sikkerhetssystem vi så godt sverger livet til hjemme i vesten og fastlandet.
Vi smøyg oss sakte, men sikkert forbi land som Vest - Sahara og Mauritania, før vi endte opp i Dakar. Men igjen har det vært en helt utrolig fantastisk naturopplevelse og jeg har blitt godt kjent med mannskapet ombord. Vi hadde nesten hver eneste kveld hundrevis av delfiner som omsvermet båten vår og en dag våknet vi til en vindstille dag, hvor vi fikk to store spermhval på nært hold. Seilasen ble en veldig innholdsrik erfaring, med mye forskjellig vær. Alt fra vindstille til sterk vind. Kryssing i regn vær - kose-lensing, med kaffekoppen høyt i været.

De første tre dagene hadde vi humpete føret og sterk vind. Det ble noen dager med mye oppkast og sjøsyke for min del. Men etterhvert som dagene gikk, fikk også sjøbeina bedre feste på dekk og jeg vendte meg til livet på havet. Nå blir det noen rolige dager her i Dakar, med surf, god mat og å utforske mer av hva Senegal har å by på til vi etter planen mandag morgen setter seil i retning Gambia, og oppover Gambia River, for å utforske fugle- og dyrelivet der. Internett dekningen her i landet er ikke så god alle plasser, så jeg får se hvor mye jeg klarer å dokumentere videre, men jeg skal prøve så godt jeg kan.

Avreise Las Palmas.

Da var kvelden her og morgendagen står klar for avreise og klar for seilas fra Grand Canaria til Dakar. Imorgen seiler vi stille og forsiktig sørover på Grand canaria før vi drar ned over til Dakar. Vi regner ca 6-7 dagers seilas ned. De siste dagene har gått til å forberede seilasen, med mat, diesel, sjekke rigg og alt utstyret at det skal være klart til å komme oss ned til Afrika.

Det blir ett raskt lite innlegg, men Las palmas har det charterlivet har å by på. Strand liv, Vg, danseband, og diverse fine resturanter, og jeg liker det. Det var litt svell i sjøen her, så jeg fikk surfet litt en dag på ett beach break i Las palmas. Så da hører dere mer når vi kommer oss nærmere det Afrikanske kontinent. Sjallabais, ship O hoi.

#søkkrikbali

Kjære leser av Pirates of the North! Nå tror du kanskje det er Filipguz som sitter og dikter bak tastene, men det er det altså ikke. I dag er det jeg, Mari avd. Øst, som har fått æren av å påvirke dere, noe jeg har ventet på i flere uker. I skrivende stund går jeg nemlig KRIK sin bibelskole på Bali, hvor Filip, så godt han har kunnet, har prøvd å sette ned foten og være streng når vi har tøyd grensene. Jeg har derfor vært vitne til hans over gjennomsnittet brennende engasjement for blogging, og dokumentasjon på ulike måter. Som fx. da han i møte med en fjern slektning i Monkey Forest på fredag var villig til å ofre veska med personlige eiendeler til fordel for ei litta livesending på facebook. Helt ærlig har jeg latt meg fascinere, og jeg så min mulighet til å debutere som blogger i et lite gjesteinnlegg. Dere vet ikke hvem jeg er, og jeg vet ikke hvem dere er, annet enn at dere mest sannsynlig oppholder dere på sørlandet med deres "bløde" konsonanter, men det spiller ingen rolle. Jeg skal kun gjøre to ting; jeg skal snakke vås, og jeg skal komme med ett hot tips.

Jeg veit ikke med dere, men jeg for min del klarer meg ganske fint uten de rosa bloggene. Eller, som allergisk mot altfor mye, hender det jeg tar turen innom en eller annen matblogg for å finne oppskrift på allergenfrie havrelapper. - godt for sjel og tarm, .... men så fort det snakkes om "glitter, mote og glamor", detter jeg av med en gang. Jeg finner ikke interessen om jeg graver engang. For all del, jeg liker at folk har saker de brenner for, og bruker av sin tid til å dele det med andre, men er det noe jeg liker enda mer, så er det når det kommer sånne revolusjonerende typer som Filip på bloggmarkedet, som et godt motstykke til dagens pupp, rumpe og slankekurer. Nå har jeg riktignok prøvd å få Filip til å kjøre dagens outfit, men det er kun fordi han ikke er typen til det, og antakeligvis med humor hadde dratt opp lesertallet drastisk. Men, som fast leser av bloggen har jeg skjønt at det ikke er rom for outfits, men at et derimot er en perfekt arena for å dele mitt hotte tips med dere.

Hvis man blar litt videre nedover på bloggen, kommer man ikke langt før man skjønner at det er surfing som er den store lidenskapen - og jeg liker det! Med all respekt skal jeg nå derfor avslutte våset, og heller bevege meg inn mot temaet. I høst gjorde jeg mest sannsynlig et av de lureste valgene i mitt liv, nemlig å bruke 2 mnd. på KRIK sin kombinerte bibel- og surfeskole på Bali. Med fare for å tråkke noen på tærne skal jeg være så ærlig å påstå at man er døll om du ikke synes det høres hvertfall litt spennende ut. Palmer, sol, varme og hvite strender - akkurat som på google! Opp kl. 06 blank for å surfe i solopppgang(hvilket jeg ikke skal skryte på meg en VM-tittel i,...men hallo, who cares, fytti så gøy det er å leke i Guds frie natur). Karbe over på verdens beste mat, hvor vegan-restaurantene har fått en spesiell plass i mitt hjerte. Bare sånn kort innpå, så er dette forsåvidt en lidenskap jeg deler med Filip. Snakke med tvers gjennom gode mennesker, som hjelper meg til å sette ting i perspektiv, og bli enda mer glad i mitt eget liv. Selvom dette alene høres ut som en god pakke-deal, har det viktigste for meg likevel vært et sykt bra og humortett fellesskap med nye mennesker, og Han som skapte både meg og alt det fine jeg får oppleve her nede. Jeg er veldig takknemlig for at noen valgte å gå ut av båten og være modige nok til å starte bibelskole så langt i fra lille, trygge Norge. Jeg veit det blir hallelujah-stemning når jeg sier det her; men den har forandret livet mitt på så veldig mange måter. Så til deg som har holdt ut helt til siste linje, og som lurer på hvordan du skal starte det nye året; #søkkrikbali.

Nå er det kun et par dager igjen til jeg forlater denne nydelige øya, for denne gang, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg skal reise tilbake så fort jeg har fyllt opp lommeboka. So Bali, see you then.

Takk for meg
- M

Dette er fra en av de fineste dagene her nede, hvor jeg fikk være med å bety en forskjell for barnehjemsbarna.

Min værste drop-inn.

En morgen her på Bali kom jeg i en relativt stressende og fortvilende situasjon.
Jeg surfet Brawa-beach, det var god size og relativt low-tide, som ga på de større settene barrels og enkelte clouse-outs, så det var krevende forhold, men jeg fikk endel bølger og var ganske fornøyd.
Etterhvert tenkte jeg at jeg skulle ta min siste bølge før jeg kom meg opp på land. Etterhvert kom det ett flott sett, jeg droppet inn, fikk en bottom turn, opp i leppa og når jeg skulle ned igjen sa det mer eller mindre "Pang " og jeg wipet-ut så sinnsykt, og ble knust av shore-breaket som veltet over meg.
Jeg kom meg etterhvert opp til overflaten, og trodde rett og slett at jeg hadde nose-divet rett ned i sanden.

Når jeg fikk samlet meg sammen og kommet meg opp på brett igjen, merket jeg at jeg var ør i hue og brystet. Og plutselig ser jeg en hylende og rasende surfer ved min side. Jeg hadde tydeligvis klart å overse en surfer som lå dypere enn meg, og tatt en klassisk drop- inn. Det viser seg at jeg hadde gjennomboret brettet hans tvers igjennom med mine finner flere plasser, og i ettertid kan det være brettet hans var årsaken min momentantet stopp i bunnen av bølga.
Han ropte " Get your ass in to the beach" Jeg skjønte fort alvoret og tenkte at det beste var å bli med inn til stranda.
Han var naturlig nok rasende, og kastet brett som var kjøpt dagen før rundt på stranda og ropte. Han kom opp land en god stund før meg, og etter å ha sett brettet hans gjennomboret i vannet forventet jeg det værste når jeg padlet stille og forsiktig mot stranden. Det var så ufattelig lite passende. Jeg tenkte bare at jeg får ta det som det kommer, og gjøre det beste ut av situasjonen.

Når jeg kom meg til opp på land, var det amper stemning, men heldigvis førte det bare til verbale krigføring. Det ble lange diskusjoner på stranda, og og mye frustrasjon fra begges sider. Vi diskuterte frem og tilbake om forsikring, betaling av nytt brett, og alle mulig løsninger. Heldigvis klarte vi å ende opp med en løsning for begge parter.
PS: Igjen, aldri drop - inn på noen. Kjøp Firewire, aldri en skramme, etter de værste wipeouts.

"Nei Nei Gutt, dette må ta slutt"

Ti tusen trappetrinn.

Idag dro Jens meg ut på eventyr til det lovede land med de "ti-tusen trappetrinn" Alarmen durte 0500, og jeg satte meg på scooteren og møtte Jens på bukiten, her ble jeg med til den mystiske plassen med de utrolig mange trappene ned til stranda. Det skal vise seg å bli en av mine bedre surf-sessions.

På grunn av så utrolig mange trapper ned til stranda er det veldig ofte stranda kun bli oppholdt av aper, slanger, og andre krypdyr. Det var en helt utrolig plass i seg selv, og hele den lange veien opp og ned gjorde lite da vi kom ned til glassy, lange perfekte høyrebølger, nesten helt for oss selv.

Fredags-surfen på airport..

0530 ringte alarmen idag, satte meg på scooteren å dro bort til airport, og ut igjen på båt-safari ut i bølgene. En nydelig morgen, med ganske små men veldig bra og glassy surf. Litt fight om bølgene, men det var mer enn nok til alle.
Jan egil hadde med seg kameraet, og fikk mange flotte blinkskudd fra båten.
En flott dag.

Bali-Life

Idag har vi vært på Bali - life som er en organisasjon vi besøker hver torsdag, idag var det nest siste dagen på street senteret, som er ett hjem for barn og foreldre som tidligere har vært ute å tigget, men som her får en ny start å får mulighet til å komme å produsere forskjellige ting å selge, og barna får ett sted å være med omsorg, lek og undervisning.

Vi har jobbet på bygget hvor de oppholder seg, og idag ble vi ferdig med å legge nytt tak på ett tilbygg. Vi har også hogd ned en skog bak bygget, for å få vekk mye krypdyr og mygg som kommer av mye busker og kratt. Det var en ganske stor jobb, hvor vi hogde ned busker og trær med motorsag og deretter kjørte det på fyllinga. 

Etter lunsj ble det tid til leking med alle barna. Å være med på BaliLife har vært en utrolig fin opplevelse, og veldig spennende. Det er kult at barna får mulighet til å få undervisning, lære engelsk, noe som gir det større muligheter i livet. 

Dagene går fort her på Bail, og det er faktisk snart bare to uker til hjem reise. Seilbåten jeg skal videre med har hatt motortrøbbel, og ble desverre nødt til å finne en løsning på problemet ved å få inn en ny motor, men etter omstendighetene vil etappene jeg skal være med på videre gå som planlagt. 

Denne helga er det frihelg igjen, og mange elever skal forskjellig steder på øya. Jeg tar meg nok en tur til airport reef, for å surfe imorgen. Også blir å nyte stillheten her på basen videre i helga. 

Bali hilsen
Filip

Hiking Mount Batur og scooterkræsj.

Mount Batur er en vulkan her på Bali som er en stor turist attraksjon, etter alle bildene på google.com, skulle de vise seg å være en spektakulær opplevelse. Vi alle her på skolen pakket sekken, og ble hentet 02.00 natt til lørdagen for å komme oss opp til toppen.

Det er litt rart, men i den siste tiden har det vært ganske mye regn for års-stiden her på Bali. Og det var det denne  natten vi skulle dra på tur opp fjellet også.
Det er en litt lengre kjøre tur før vi kom oss til foten av fjellet, hvor vi her ble møtt av lokale guider som skulle ta oss trygt til toppen.
Jeg tenkte at været ville lette ettersom vi kom oss oppover, men hele turen opp gikk vi i tykk tåke og yr.

Det ble en kald og våt affere å komme oss til toppen, men jeg synes det faktisk var litt godt å kjenne litt på kulde igjen. På toppen ble vi sittende å vente og vente, for å kunne skimte ett solglimt. Vi alle hadde jo tenkt å ta spektakulære bilder av soloppgangen fra toppen av fjellet. Men vi ble bare møtt av iskalde turister som var alt for lite kledd, og guider som sto samlet rundt en varm kaffe kopp.
Det ble nesten en komisk tur, men etter omstendighetene var alle i godt humør, med sang og dans for å holde varmen i kroppen.




Det var godt å komme seg ned fra fjellet etter noen timer, ettersom varmegradene steig for hvert skritt nedover mot havnivå.
På vei hjem, fikk en tur utenom det vanlige. Etter kanskje tre kvarter i bilen, var vi alle trøtte og halvsov etter en lang og kald natt. Plutselig våkner vi alle med ett stort smell "Booom" Kræsj. Vi hadde blitt påkjørt av en scooter som hadde kjørt i full fart rett inn side døra på bilen vi satt. Jeg våknet brått og gikk ut av bilen, jeg fikk se at sjåføren lå liggende strak ut midt i veien og blødde fra hode. Det var en veldig rar opplevelse å være med på, ting jeg tenkte i hode fungerte dårlig her nede og ble ganske frustrende. Første jeg tenkte var selvfølgelig å få igang å ringe ambulanse.

Jeg prøvde å få den lokale sjåføren til å ringe ambulansen, men det var ingen nytte. Det ville muligens tatt lang, lang tid å få den hit ettersom trafikken er helt kaos her nede. Jeg bevegde meg mot den skadde, han lå på magen og holdt på å svime av og var i sjokk, sykkel var mer eller mindre totalvrak. Etterhvert var jeg omringet av masse hindu-munker som ville dra han opp og vekk fra veien, jeg prøvde å forklare frustrert at vi må være forsiktig med nakken og ryggen.

Etterhvert begynte den skadde å komme seg litt til seg selv igjen heldigvis. Men jeg var veldig bekymret for å flytte på person og redd for nakken og ryggen på mannen, men det kom etterhvert masse lokale som tok over og fikk han opp på beina. Heldigvis så det mye bedre ut enn det først så ut. Flere og flere lokale kom for å se hva som hadde skjedd og jeg begynte smått å dirigere trafikken, mens de lokale diskuterte hva de skulle gjøre. Vi tømte bilen og var klar til å bruke den til å kjøre han til legen, men de var dårlig stelt. Jeg synes det var sprøtt at den skadde selv ikke ville dra rett til sykehuset, men i ettertid viser det seg at hvis man ikke har sykeforsikring kvier mange seg for å dra til legen her nede. Etter en sånn opplevelse lærer man å sette pris på systemet vi har hjemme i Norge. Heldigvis hadde scootersjåføren hjelm. Husk hjelm!

God helg fra Indo.

Dager blir til uker, uker blir til månede og livet i Indonesia blir bare bedre å bedre. Skolen er godt igang, vi har tett program så har dessverre glemt litt å legge ut på denne bloggen. Vi har hver dag surfing, styrketrening, og bibel-undervisning og neste uke starter vi med litt "outreach" hvor vi skal være med på hjelpe i en organisasjon her på Bali.

Denne helgen har elevene fri helg, og er dermed har de dratt litt rundt på forskjellige severdigheter rundt i Indo. Forrige mandag gikk misjonsløpet av stabelen og jeg fikk æren av å løpe på stranden til inntekt for arbeidet her nede på Bali.

Dagen idag har vært meget bra. Jeg startet dagen med solide brødskiver med leverpostei, før jeg og Jens etterhvert satt oss på hver vår tohjuls-sykkel på jakt etter den "perfekte bølge" Det er fortiden stort svell alle plasser, og vi tenkte å ta oss en liten kosesurfetur til Airport reef. En fantastisk bølge, samtidig urovekkende behagelig med tanke på mange andre spots på øya. Det er deilig å kunne surfe litt høyre bølger igjen, ettersom øya fråtser i perfekte lefts. Smekte i sammen en liten video for anledning.

Filmtittel: Lyden av Indo part.1

Enjoy..

Indonesia sin nasjonal dag er over, og skolen er igang.

Da var skolen satt igang, og alle 14 elevene har ankommet trygt på Bali. Dagen idag går til å besøke ett shopping senter og stranda. Siden det er litt jetlag etter turen fra det kalde nord, er det fint med litt myk start for å komme seg litt inn i døgnrytmen. Mandag setter vi igang skikkelig med program fra morgen til kveld. Dagene er korte på Bali, solen går ned i  1830 tiden. Derfor er vi oppe tidlig, og alle elevene skal være med på enten morgensurfing eller styrketrening hver dag. Så vi drar til stranda for litt surfing før forkost Kl0600. Den første uken vil elevene bli instruert av lokale instruktører, deretter vil vi dra til stranden på egenhånd.

Etter frokost blir det bibelundervisning fordelt på to bolker. Det vil også etterhvert bli forskjellige andre aktiviteter og utflukter, alt fra å hjelpe til i ett senter for gatabarn, til søndagskolen i kirken vi går i hver søndag.
For min egen del har jeg blitt litt dårlig i formen, så jeg tar det litt med ro og slapper av for å komme meg. 

17. August var Indonesia sin nasjonal dag, og i de siste dagene har det vært høylytt bønn eller sang fra de ulike templene rundt omkring fra morgen til kveld. 

Det var greit i begynnelse, men etterhvert ble det kanskje litt mye av det gode. Indonesia som land er ett sterkt muslimsk land og er det landet i verden med flest muslimer, men unntaket er øya Bali, hvor flertallet er hinduister med sin egen lille vri. Den er noe anderledes enn den man finner i områder som India. Alle på øya tar det religiøse veldig seriøst og det er små offringer alle plassen man er og besøker, alt fra butikker til de store templene. 

De bruker mye krefter og energi på å holde såkalte onde ånder vekke fra øya. De aller fleste tar dette veldig seriøst, og ett rart eksempel på dette er at i ett område her vi bor har de kommet ett tre i veien, hvor det har vært endel ulykker på veien, dette har medført til at folk tror det er en ond ånd i treet og derfor virker det som ingen tørr å fjerne dette, og heller unngår treet med all sin kraft. Jeg vil jo si at det kanskje ikke vil bli færre ulykker med ett stort tre midt i veien. Men men.
Samtidig bor vi i ett område hvor det er endel kirker og endel kristne, men dette er en liten majoritet av flertallet på øya. Det blir spennende fremover nå som skolen endelig er igang.

Charter på Bali

I helga fikk jeg besøk av selveste Morten Marius på Villa Krik. Jeg fikk han introdusert til scooterkjøring i trafikken her nede, gamle hindu-templer med apekatter på hver vår kant. Vi fikk også testet ut litt tradisjonelle klesdrakter og vandre filosofisk langs de flotte utsmykningene Bali har å by på langs de stupbratte veiene ved foten av bølger og hav.

Vi besøkte også mange av de historiske surf-spotene som Uluwatu, Padang Padang og Bingin. Det var gøy å være litt charterturist for en dag.
Dagene nå går til å stelle istand og klargjøring til skolen setter igang for fult, samtidig som det ofte blir litt morgensurf før frokost. Bølgene har vært relativt heavy de siste dagene og det vil det også være videre denne uka. 8-10 feet.

Nasigoreng er godt!

Da er snart min første uke over på Bali, det har vært godt å være tilbake i Indonesia. Nasigorengen (lokal stekt risrett) har blitt spist, bølgene har blitt surfet, revkuttene blitt pleiet, og nye bekjentskaper har kommet fra fjernt og nært.

Enda deiligere er det her når det ikke er regn tid, som det var sist jeg var i Indo. Det å slippe regn skuren i trafikk kaoset på Bali, gjør godt. Oppholder meg i Canggu område, som er ett flott strøk med hippe kafeer med mye vegankost, singelfins og sjeggete surfere. Jeg trives i grunn med å slippe og ta på meg 6mm gummi på kroppen før en økt i vannet også. Selvom jeg hører høst stormene dundrer innover land hjemme, klarer jeg meg fint her nede. Det er på det gjevne 30 grader og sikkert 27 i vannet.
Føler jeg har nå vært her en god stund selvom jeg tror 3 mnd vil gå fort her nede, så det er vel bare å nyte dagene, mens man kan.

Tilbakeblikk Svalbard.

Da var kroppen min blitt proppet med alle mulig vaksiner mot ulike basilusker som kan komme i min vei på tur. Mens jeg holder på med planlegging og pakking til tur sitter jeg å ser igjennom bildematerialet fra en av verdens vakreste plasser. Plassen jeg snakker om er selvfølgelig Svalbard.

Svalbard scorer ekstremt høyt som en av de råeste naturopplevelsen
jeg har hatt. Flotte skiturer, scooterkjøring, isgrottevandring, russiske gruvebyer. På denne turen fikk vi også være med til hjelp under innspillingen av NRKsupers barne program Oppdrag Nansen.
Så midt i planlegging av en tur som går mot de tropiske strøk synes jeg det ikke passer bedre med en liten recap fra denne turen i form av litt video, bilder og flott musikk. God fornøyelse.

Svalbard from guz on Vimeo.

Høstens eventyr nærmer seg med stormskritt.

Blogging er oppskrytt vil mange si. Rosablogger, urteblogger, fitnessblogger. Ja, you name it. For min egen del skjønner jeg nå hvor fantastisk gøy det er å lese og mimre tilbake på mindre og større turer fra helt opptill 7 år siden. Så dermed tenker jeg at det bare er å dokumentere videre livets små og store gleder for å ha litt latter og god stemning til senere tider.


Hvis du kommer over denne bloggen vil du kunne komme over mye rart, men også noen mer seriøse innlegg. Det har vært mange personer som har brukt denne bloggen til å dokumentere litt forskjellige turer. Så det er bare å ta de mindre seriøse innleggen med en klype salt, samtidig vil jeg fremover prøve å være en litt mer seriøs reise/ turblogger. Mest til glede for familie og venner som har interesse av å lese litt. Jeg skal prøve å droppe konspiratoriske innlegg om skjulte skatter på verdens dyp og matoppskrifter. Ellers så skal jeg prøve å holde den variert, lett og selv-ironisk. Vi ser....Uansett!

Denne høsten vil bli spennende på mange måter, studietiden er over for denne gang. Og valget mellom å gå rett i jobbsøking eller ut på eventyr har surret i hode som en irriterende mygg i ett litt for klamt tur-telt. Valget har blitt til at jeg drar en runde ut i verden, og første stopp Indonesia. Nærmere bestemt Bali. Her kommer jeg til å være med som frivillig på KRIKBALI, som er en kortidsbibelskole. Les mer om skole. http://www.krikbali.no/#utrustning-til-leve-som-disippel

Avreisen vil være fra gardermoen 3. august og jeg blir værende der frem til 14. oktober. Dette blir utrolig spennende og jeg føler meg utrolig heldig som får lov til å dra ned å bidra med mitt. Det vil bli mye surfing, bibelundervisning og bra felleskap. Etter planen vil jeg være hjemme 14. oktober, og da går ferden videre på ett nytt eventyr ut på de 7 hav. Jeg må komme meg ned til charter paradiset Grand Canari innen 20. oktober:

På GC vil jeg mønstre på som mannskap i båten Nebukaneser med kaptein Tobias bak roret. Seilasen vil gå derfra i retning Vest-Afrika, nærmere bestemt Senegal og Gambia i jakt på ville dyr, bølger,nye venner, smaker, og lukter. Ut i fra vest afrika vil seilasen gå videre ut til Kapp-Verde øyene og her vil min reise sannsynligvis være over for denne gang. Jeg skal prøve å skildre turen i form av tekst og bilder så mye jeg klarer, så da kan også du få lov å bli med på ferden. PS. Vær forbret på mye surfing, windsurfing, og seiling.

Filip G

WET "VIALARA"

Denne helgen ble jeg overtalt til å bli med på klatretur til Nissedal og klatre klassikeren "Vialara" med Thomas Rosten. Til å være min første trad-rute, kjente jeg at jeg var stabilt spent på hva som var i vente. Jeg kjente også på at det skulle bli godt å få oppfriske skills jeg hadde lært fra klatring fordypning i BØ.

Vi ankom Hægefjell lørdag kveld, og brukte kvelden på å rigge oss klar for søndagens klatring. Vi var ikke alene, det var flere klatrere som hadde tatt turen denne helgen. Samtidig var det ekstremt mange knott som også hadde tatt turen til foten av dette spektakulære fjellet.

Søndag startet vi dagen gry tidlig, slik at vi kom oss tidlig i veggen. Klatring var god og lett, det passet meg veldig bra. Turen gikk i grunn veldig smooth hele veien, men i 12-13 tiden (5-6 pitch) merket vi forandring i været, og det begynte å dryppe litt smått, etterhvert ble små drypp til rennende riss. Vann-situasjonen gav meg en urolig følelse i magen, når jeg stod der på fjellhyllen med vann opp til anklene. Stille og forsiktig kom vi oss trygt opp til toppen. Alt i alt en fantastisk tur, med flott klatring, men vann i fjellveggen er aldri ønskelig.

Over og ut, neste innlegg blir sannsynligvis litt mer av den tropiske art.

Drømmen lever videre.

Det har gått ett helt år uten ett eneste blogginnlegg på denne rare bloggen. Jeg liker av og til å utfolde meg ved skrive litt, spesielt ved tåkelagte dager som denne. Jeg ser ingen grunn til å ikke bruke denne bloggen videre til å dokumentere turer, aktiviteter og prosjekter som foregår.  Selvom denne siden ser litt jalla, rar og useriøs velger jeg å sverge mitt troskap videre til denne siden.

Med det fantastiske slagordet: "Vi dropper mote. glitter, glamor, for å fortelle deg ekte historier" Og det er nettopp ekte historier jeg vil ta vare på videre med denne bloggen. Mange prosjekter og turer er under planlegging. Ikke noe sinnsykt spektulært, men opplevelser og minner verdt å ta vare på for min egen del ved hjelp av litt tekst, bilder og film.

Selfi-generasjonen som jeg selv tar stor del i og med alt støy det innebærer, gjør det ofte vanskelig å reflektere over livet og om hva som virkelig betyr noe, reflektere over gamle drømmer, og ta seg tid til å kjenne etter hvordan man egentlig har det på innsiden.  

Jeg er en drømmer, og jeg drømmer meg ofte vekk. Av og til blir mine drømmer utrolig nok en realitet også.

Den store drøm fra jeg var veldig ung var å bli profesjonell fotball spiller, deretter kom hav og bølger inn i livet og min store drøm var å kunne seile store bølger på brett i sterk vind. Hav, bølger og vind har fasinert meg hele veien. Og jeg lever fortsatt på denne drømmen. Jeg mener drømmer er enormt viktig. Dette gir ny giv og mestring i livet og i hverdagen, samtidig som man lærer med årene at det kan være lurt å være ett snev av realist også i blant. 

Det er rart hvordan "tilfeldigheter" gjør at man blir engasjert og begeistret for ulike ting i livet. Ofte kommer dette ved at andre deler sitt egasjement og begeistring med sine medmennesker, som igjen skaper en fantastisk smitte-effekt. Ofte trenger man ikke si så mye med ord, men bare være ærlig og tro mot seg selv, sin lidenskap og sine medmennesker. Gode relasjoner hvor man tørr å dele med hverandre gjør oss sterkere i sammen. 

Målet må være å jobbe for begeistring for ting som varer. Glede, fred, å kjærlighet og å dele disse begeistringene med sine medmennesker. Personlig er min aller største begeistring i livet bibelens Jesus Kristus som nettopp gir meg håp, glede, trygghet, fred og kjærlighet i livet. Som en trygg havn å hvile i, når man av og til kommer ut i store stormer i livet og kanskje kommer litt ut av kurs. 

Jeg vil avslutte årets første blogginnlegg med C.S Lewis sitt sitat "You are never to old to set another goal or to dream a new dream". 

Foto: Joachim Pedersen

See ya Salty Dogs