Pirates of the North: Reiseskildring Peru2010

Mens jeg sitter her å hutrer meg over kulda over en kald kaffe kopp, sitter jeg å tenker litt tilbake på jungelen, inkafolket og den ville nature i Peru. På Liv haug sitt arbeid som har vært misjonær i den peruanske jungel i over 40 år. Jeg lurer på om jeg noengang kommer til å komme tilbake. Å møte alle barna, Teodora, elva, fjellene, og resten av alle vennene jeg fikk.

Det var Sommeren 2010 jeg pakket sammen min sekk for å dra til provinsen Perené, ett lite sted som ligger dypt inne i den peruanske jungel, her ankom Liv Haug som misjonær i 1971 utsendt av menigheten Filadelfia Kristiansand og har siden tilbringet mesteparten av sitt liv her. Hun har viet sitt liv for å hjelpe fattige indianere og jeg har vært så utrolig å fått sett det mest utrolig som denne damen har fått til. Fra å bygge broer, sykehus, skole, veier og plantet menighet har hun nå vært provins ordfører. Jeg hadde egentlig meldt meg på en tur med ungdommene fra Filadelfia, men en kald vinter dag hjemme som akkurat denne klikket det plutselig inn en melding fra min venn Thomas Rosten på pcen. Han var i Usa, Chicago på Bibelskole og lurte på om jeg ville møte han i Peru. Jeg var gira! Vi bestemte oss for å møtes på flyplassen i Lima 1. Juli. Vis Reiseruten i et større kart

Da jeg kom frem til Lima og hadde kommet meg gjennom alt av passkontroller ble jeg møtt av en stor folkemengde med plakater om taxi og alt mulig forskjellig på spansk som jeg ikke skjønte noe som helst av. Jeg gikk litt rundt for å finne Liv som jeg skulle møte på flyplassen. Så plutselig ut av folkemengden kom det en peruansk dame bort til meg, som snakket gebrokkent Norsk. "Filip?" Jeg svarte og dette var ei av Liv sine nærmeste venner Gladis. Jeg ble med de til en taxi, hvor vi kjørte gjennom den enorme byen Lima, til vi kom til Liv sin leilighet. Lima er etter min mening en enormt stor, trist og eksosbelagt by. Det er visst grått vær hele året.
Jeg møtte Rosten som planlagt etter noen timer, hans fly kom noe timer etter mitt fra statene. Vi bodde i Lima og oppholdt oss egentlig i leiligheten stort sett av tiden, ettersom vi hørte om de daglie kidnappingene i område. Etter to dager i Lima, dro vi mot Andesfjellet. Det var deilig å komme seg ut av byen.

Vi kjørte med Liv og Gladis. En fantastisk tur med ett fantastisk landskap og ellevill bilkjøring. Opptil flere ganger på vei opp var vi nødt til å hive oss ut i grøfta pågrunn ville forbikjøring. Vi kjørte fra havnivå opp til en høyde på 4818m, så når vi nesten hadde nådd toppen fikk jeg skikkelige problemer , jeg en enormt sterk kvalme og svimmelhet pågrunn av høyden. Så vi ble tilbudt coca-te og mat på en rasteplass ett sted nær toppen. Coca-Te var mot høyden og kvalmen forsvant fort.

Det å kjøre over Andesfjellene som er verdens største fjellskjede var en fantastsisk naturopplevelse i seg selv, men så bar det nedover mot den lille byen La Merced. Der skulle vi være i ca 2-3 dager før vi dro videre til Perene som ble hjemmet for meg og Thomas denne sommeren. Det var en ubeskrivelig månede der nede, vanskelig å forklare og som du vet så så sier bilder mer enn ord, så derfor sjekk ut filmen mens du sitter der med din kaffekopp å hutrer deg over kulda. Så må du ha en gledelig juleferie å ta vare på dine nærmeste.. Gud veldsigne deg.