onsdag 29. desember 2010

Julaften i Montenegro

Julaften i Montenegro

Kjøpte 2 paraplyer for det regnte så sykt, så spiste vi tidenes julebiff.
En godt blandet salat av mennesker fra ortodokse, til ateister og kristne, med Julegrøt, rød saft og masse kjøtt! Det var meget hyggelig! Ikke minst Jule-evangeliet ;)

Dag 8-12
Opplevde hovedstaten Podgorcia, en flott by. Jeg ble kjent med ei jente som heter Sanja som vi var med i 2 dager, sov 3 netter i en Kirke, var på montenegrisk kino og kjøpesenter. Når vi skulle hjem gikk vi oss vill og vandret 3 timer feil, så møtte vi 2 alkoholikere som sjekket opp ca alle kvinnlige ansatte på et stort matsenter, minst 20 jenter. Så kjøpte han brus, bananer og Juice til oss. VI stakk hjem til han og drakk kaffe, og snakket og koste oss, så kjørte dattera han si oss til Bussen og vi dro tilbake til Niksic.

Så kom Familien Kolstad. Mye gode stunder!

Vi dro opp i fjellet på en landsbygd skole og delte ut julegaver til noen fattige barn, og de hadde et kjempebra skuespill for oss. De sang en sang på engelsk og slik lød røsten fra en av foreldrene etterpå " You noticed English, These are the steps we need to take to get in the EU" Meget vittig!

Jeg bestilte en hårvask og hodemassasje på en frisørsalong. 15 min med den vakre Jelena som takket ja når jeg spurte om hun ville være med meg til Norge. Dette kostet med 24 Kr.

Møter på serbisk, bønnemøter og bibelstudier! Det er alltid greit å ha med seg i ryggsekken og det er det ikke mangel på! Mat er også noe som er spennende her nede. Pizza med stekt egg, Fiskesuppe, Burek(Montenegrisk Kebab), pizza, pizza, og pizza og mere Burek. Og mye annet rare greier!

søndag 26. desember 2010

Reiseskildring Peru2010

Mens jeg sitter her å hutrer meg over kulda over en kald kaffe kopp, sitter jeg å tenker litt tilbake på jungelen, inkafolket og den ville nature i Peru. På Liv haug sitt arbeid som har vært misjonær i den peruanske jungel i over 40 år. Jeg lurer på om jeg noengang kommer til å komme tilbake. Å møte alle barna, Teodora, elva, fjellene, og resten av alle vennene jeg fikk.

Det var Sommeren 2010 jeg pakket sammen min sekk for å dra til provinsen Perené, ett lite sted som ligger dypt inne i den peruanske jungel, her ankom Liv Haug som misjonær i 1971 utsendt av menigheten Filadelfia Kristiansand og har siden tilbringet mesteparten av sitt liv her. Hun har viet sitt liv for å hjelpe fattige indianere og jeg har vært så utrolig å fått sett det mest utrolig som denne damen har fått til. Fra å bygge broer, sykehus, skole, veier og plantet menighet har hun nå vært provins ordfører. Jeg hadde egentlig meldt meg på en tur med ungdommene fra Filadelfia, men en kald vinter dag hjemme som akkurat denne klikket det plutselig inn en melding fra min venn Thomas Rosten på pcen. Han var i Usa, Chicago på Bibelskole og lurte på om jeg ville møte han i Peru. Jeg var gira! Vi bestemte oss for å møtes på flyplassen i Lima 1. Juli. Vis Reiseruten i et større kart

Da jeg kom frem til Lima og hadde kommet meg gjennom alt av passkontroller ble jeg møtt av en stor folkemengde med plakater om taxi og alt mulig forskjellig på spansk som jeg ikke skjønte noe som helst av. Jeg gikk litt rundt for å finne Liv som jeg skulle møte på flyplassen. Så plutselig ut av folkemengden kom det en peruansk dame bort til meg, som snakket gebrokkent Norsk. "Filip?" Jeg svarte og dette var ei av Liv sine nærmeste venner Gladis. Jeg ble med de til en taxi, hvor vi kjørte gjennom den enorme byen Lima, til vi kom til Liv sin leilighet. Lima er etter min mening en enormt stor, trist og eksosbelagt by. Det er visst grått vær hele året.
Jeg møtte Rosten som planlagt etter noen timer, hans fly kom noe timer etter mitt fra statene. Vi bodde i Lima og oppholdt oss egentlig i leiligheten stort sett av tiden, ettersom vi hørte om de daglie kidnappingene i område. Etter to dager i Lima, dro vi mot Andesfjellet. Det var deilig å komme seg ut av byen.

Vi kjørte med Liv og Gladis. En fantastisk tur med ett fantastisk landskap og ellevill bilkjøring. Opptil flere ganger på vei opp var vi nødt til å hive oss ut i grøfta pågrunn ville forbikjøring. Vi kjørte fra havnivå opp til en høyde på 4818m, så når vi nesten hadde nådd toppen fikk jeg skikkelige problemer , jeg en enormt sterk kvalme og svimmelhet pågrunn av høyden. Så vi ble tilbudt coca-te og mat på en rasteplass ett sted nær toppen. Coca-Te var mot høyden og kvalmen forsvant fort.

Det å kjøre over Andesfjellene som er verdens største fjellskjede var en fantastsisk naturopplevelse i seg selv, men så bar det nedover mot den lille byen La Merced. Der skulle vi være i ca 2-3 dager før vi dro videre til Perene som ble hjemmet for meg og Thomas denne sommeren. Det var en ubeskrivelig månede der nede, vanskelig å forklare og som du vet så så sier bilder mer enn ord, så derfor sjekk ut filmen mens du sitter der med din kaffekopp å hutrer deg over kulda. Så må du ha en gledelig juleferie å ta vare på dine nærmeste.. Gud veldsigne deg.

Peru03 // recap of the trip from Thomas Rosten on Vimeo.


torsdag 23. desember 2010

Piraten Cato har seilt til ukjente hav!




Dag 1:

Har pakket en sekk som skal holde hele turen. Ipod, mac, pass, lommebok, 3 par sokker, 3 boksere og en ekstra tskjorte. Bibel og Tannbørste, flinten min, army boots og superundertøy

Skulle labbe en time til bussen, i det jeg går ut døra spør naboen om jeg vil sitte på.
Sånt blir man takknemmelig for i en snøstorm. Hadde ikke bestilt bilett til bussen, men det gikk greit. Det var bra. Møtte 2 flotte folk fra Estland og vi snakka om Alkohol, Eu, Sovjetunionen som han hadde vært i hæren i.
Han forteller om snøværet i Tallinn som kan kommer fra, når kona skuffa snø vekk fra den ene siden av bilen og begynte på den andre så var det allerde like mye.
Regjeringa sier bare hvert år når snøen faller "Shit Happends" Som om det var like uforventet hvert år, og de har ikke arbeidere til å gjøre noe med det.

Leser at Flyplassen jeg skal til i morgen er den flyplassen som er hardest rammet av snøvær, og kan risikere at fly blir innstilt og kanskje vente opp til 5 timer, eller evt en dag. Jaja, men jeg setter jeg min lit til det som står skrevet i salme 37.4-5.
Gled deg i herren og han skal gi dere hva deres hjertet begjærer. Legg din vei i Herrens hånd, stol på han så griper han inn.

Leste om en kvinne som var ute av stand til å føle frykt. fryktløsheten skyldes at hun mangler en struktur i hjernen som kalles amygdala. Tidligere forsøk har vist at dersom amygdala blir fjernet hos dyr, blir også de fryktløse. Tøft!

Passa veldig dårlig med laus mage, ser frem til å finne en dass!

Spiste pizza med esteban og hørte på punk resten av kvelden!


----


Dag 2:

Våknet tidlig opp, kom meg til flyplassen og får vite at flyet er blitt innstilt.
"Kom tilbake i morgen" sa de bare. Stakk i studio med de unge lovende hardcore gutten fra DYST som spilte inn sin 7". SKAMFETT! Jeg spiste 6 skiver med fisk.

www.myspace.com/dystoffical

Da vi dro hjemover møtte vi en flott jente på bussen. Vi snakket om dusjing. Hun koste veldig og det gjorde vi også. Per Henrik og Markus ser nå på slosskamper i ruben sin leilighet. Der sov jeg en time, så kjøpte meg og esteban en stor pizza, og 2 falaffler med 1 1/2 cola for 159 kr!!

Hvordan det blir med fly i morgen har jeg ingen peiling på. Biletten min er ikke gyldig, og har en følelse av at flyet mitt dro uten meg. På tide at Gud fikser det greit til, satser på det. Nå har jeg heller ingen transport fra Crotia til Montenegro. Kanskje jeg må gå! Det går et fly til frankfurt i morgen 14.20 som jeg må komme på!
Så må jeg komme meg videre til Croatia. Om jeg er nervøs? Egentlig ikke, men veldig spent på hva som skjer :) For jeg har ikke billett på en måte, og Gardemoen er fullstendig kaos. Blandt annet mye Engelskmenn som griner over at Heathrow Airport er stengt.

Nå skal jeg henge med Esteban, så skriver jeg videre på flyet :)

---

Dag 3!

Null kontroll og skikkelig bomtur når jeg våknet. Ringte flyselskapet og det var ikke mulig å refundere, eller omregistrere biletter. Jeg tenkte det bare var et telefontriks de brukte for å slippe trafikk på Gardemoen. Så jeg spiste en skive med ost og bacon, og en kopp kaffe sammen med Rolf Mathiesen (Simon Says No!).
Kjøpte nok en bilett til flytoget og blir møtt med at det ikke er noen mulighet for å komme seg til Dubrovnik.
Stiller meg i en kø som tar ca fire timer. God stemning. Jeg fant en Uåpnet Cola og et Pondus blad jeg leste. Johan Golden & Jan Fredrik Karlsen var blandt flere som var forvirret på gardemoen. Så kom esteban, vi spiste pizza. Så la jeg bare alt på Gud. Fiks dette virvarret. Så var det min tur i køen, og Lillian på SAS er verdens beste dame. Takk Gud for ho! Smiler og ler og ordner meg til Munchen, så til Zagreb hvor jeg er nå. Ankomst kl.23 og flyet til Dubrovnik går 05.55.
Deler en gigantisk flyplass med 3 mennesker, og 2 vakter som valser rundt.
Ingeting er åpent og jeg er sinnsykt sulten og tørst :)

Ting ser lyst ut! Gleder meg til å treffe Jonas i morgen!

Møtte også en som jeg pratet litt med fra Krotia. Skjønte stort sett ingenting av hva han sa, og han fulgte med fra Tyskland til Krotia. Han var rørlegger i drammen, men kunne ingeting norsk. Han nevnte Diesel ganske mye. Så ga han med nummeret sitt og sa at hvis det var noe jeg trengte eller noen problemer kom opp, skulle jeg bare ringe. Herlig! Er ganske sliten, og lukter vondt. Men har ikke noe skift uansett :)

En tysker lærte meg å si jeg trenger hjelp på tysk, sånn at de 45 minuttene jeg hadde på å sjekke ut, og inn på et nytt Fly i tyskland gikk greit! Første dame jeg møter, viser meg frem! Bare 1 og en halv dag etter skjema, ikke at jeg hadde noe skjema. Iforhold til de tusenvis av værfaste mennekser, er jeg bare sinnsykt heldig!!

---

Dag 4

Våknet svett, sliten og forvirret på flyplassen i Zagreb på en hard benk. Gikk nesten prikkfritt gjennom kontrollen. Dax-Voksen måtte jeg kaste i søpla sa den sinna mannen. Så når jeg skulle gå ombord hadde jeg ikke tatt ut biletten, trodde hun kunne gjøre det i skranka sånn som de andre 2 flyene, men neida. Ut igjen, skaffe bilett, og en kontroll til, men da slapp jeg kø.

Lite pizzastykke og et rundstykke var hele gårsdagens kost, så satset på å få noe mat på flyet. En kaffe og en pepperkake… Nå er jeg i dubrovnik og det kom en dame og spurte om jeg ville ha noe. Cola og Sandwich sa jeg da, dro kortet, vet ikke hva det kostet, smilte fint og det var verdt det! 37 KN,-

Ble Hentet av Lazer og er nå trygt fremme i Niksic, Montenegro etter en fasinerende 4 timers tur over fjellene, og langs kysten. Vi ba på en fjelltopp, sterkt.
Deretter spiste vi en saftig lunsj på et shabby sted med koteletter, kål, masse kjøttgreier, og forskjellige dipper, og sauser! De kjører som svin, ingen regler!

JONAS:) Et etterlengetet møte! Klem og kos, fått sett hvor han bor, byen og møtte mange av vennene.
Spiste en fantastisk lunsj med Moussaka hos en Familie. Daniel og Martina! Turen har gått så altfor bra! I dag er det bibelgruppe :) Sinnsykt trøtt! Sov en time!
Bible studies: Johannes Evangeliet kap.8 1-12.

Så dro vi på Salsa Party. Ikke helt vår greie, men absolutt intressant!

Nachspiel med Jonas og coca cola, og god stemning!

God natt!

---

Dag 5.

Vi måtte komme oss på politistasjonen og få tillatelse til å bli her i 2 uker. Det gikk greit, skjønte ingeting av noen sa, helt til han sa Good Bye! Alt i orden :) Tradisjonell mat er litt av det å være i et annet land, spise sånn de spiser, drikke det de drikker. Så vi kjøpte noe som heter Burek, med yoghurt. Kjøtt, og ost, innpakket i noe helt sykt mye fett. Kongedigg!

Jeg er kjempepopulær her, alle kikker på meg rimelig intenst når jeg går forbi. Har til og med opplevd at folk kaster snøballer etter oss, men de er ikke noe flinke til å kaste. Vi leste om det som står i Rom 12. Gjengjelde ondt med godt.

Spiste skikkelig lokal pizza. Stekt egg på. Dart og punk er noe lokalfolket her liker. Jonas og jeg gikk på Rock Club og spilte dart mot Dragan og Gatcho, Ana utfordret meg etterpå, men ble knust så sinnsykt.
De lurt på om vi vill begynne business i norge med å importere våpen, hasj og kaffe. Ana fortalte oss etterpå at de var "Litt mafia". Så skal visst Feel The Aftermath komme ned å spille, og jeg skal ha akustisk konsert på nyttårsaften.
--


Dag 6

lille Julaften

I morgen blir det julefest, så vi har laget Grøt for å teste om det kunne lages med produkter fra butikker her nede. Det funka som bare det :)

Innkjøp av mat og snacks til julefest i morgen er nesten i boks. Vi har ikke helt de store planene i dag.

De feirer ikke julaften før i januar her i Montenegro, fordi de følger den ortodokse kalenderen. SÅ vi får en flott mulighet til å spre et godt budskap om glede, fred, kjærlighet og Jesus i morgen :)

Så når det er jul hjemme reiser jeg til Montenegro, og når det er jul i Montenegro kommer jeg hjem!

"Undervurdert å leve under vann"



VANN, VANN, VANN
Nå har endelig det lenge ettertraktede albummet til Vågsbygd Handy "Undervannsmusikk" kommet ut, VAnnvittig bra!
Hiphop lever fortsatt i Kristiansand!

Sjekk det ut!
http://itunes.apple.com/no/album/undervannsmusikk/id406658712

onsdag 22. desember 2010

"Slapp helt av, Storebror vet hvor vi er"


"Vi henger ikke med i utviklingen. Skal vi stoppe terrorisme i dag, må vi bli flinkere å hindre folk i å ha et privatliv"
hevder Storberget.


Ett lite resultat av litt for mange latterlige uttalelser av mr. Storberget. Jeg vet ikke om du har fulgt så mye med på denne saken som rullerer på alle våres tv og dataskjermer om dagen.

Frykten for terror har etter 9/11 preget alle i verden, og har ført til mange drastiske tiltak fra beholde en trygg velferdsstat og datalagringsdirektivet er ett av resultatene. Eu sitt direktiv har ennå ikke klart å kapre til seg Norge, men siden vi er med i EØS så jobber de hardt med denne saken nå i stortinget. Den endelige avgjørelsen var faktisk ventet denne høsten.

Formålet med DLD er rett og slett og gi politi og påtalemyndighetene enda ett nytt verktøy for å bekjempe såkalt "alvorlig kriminalitet" som i og for seg er en bra tanke. Men her kommer det ett "men" For hva vil dette egentlig betyr for deg og meg.

Det som vil skje er pratisk talt akkurat som at det skal stå en kontrollør ved telefonen din og noterer alt du sier, hvem du ringte til og når. Akkurat det samme når det gjelder posten.
Forskjellen er at dette vil skje med morderne teknologi.
De vil se, høre og lese alt du gjør. altså kunne se alt du skriver i en mail. Nå har de en sletteplikt, av informasjon etter en hvis tid, men hvis dette kommer igjennom har de en lagreplikt.

STOPP DATALAGRINGSDIREKTIVET

http://stoppdld.no/