Kragerø-Grimstad

Igår kveld ankom min far og meg Kragerø for å få båten videre sydover mot Kristiansand, vi kjørte for motor fra Kragerø til en liten havn som heter Portør. Idag startet vi dagen med en brukbar frokost kl 07.00 hvor vi startet seilasen sørover. Vi hadde god vind med oss, og vi fikk endel litt skikkelig fart i skuda. Ja, ifølge knopmåleren lå vi gjevnt på 5-6 knop.

 Vi hadde en fantastisk dag med god medvind og opphold. I Grimstad mønstret Benjamin på, og her er det en hel koloni med vennlige studenter som bor i sine seilbåter og lever sjølivet mens de studere på UIA grimstad. Tips og triks har blitt plukket opp.

Imorra går siste etappe hjem til Kristiansand, Endelig!!

"Hva gjør vi hvis motoren plutselig stopper her ute"?

Mandag morgen fikk jeg melding om at guttene ikke kunne komme ombord før mandag kveld. Jeg sjekke værmeldingen nøye og bestemte meg for å ta turen videre til Larvik på egenhånd.
I Larvik skulle gutta mønstre ombord og vi skulle dra videre i retning Kristiansand dagen etter.

Hele turen ned fra Tønsberg var fantastisk, med fin seilvind i ryggen og sol. Ankomsten til Larvik kommer jeg imøte med 2 delfiner rundt båten. Helt rått.

Gutta kom som planlagt ombord utpå kvelden, det var god stemning fra første stund. Dagen etter startet seilasen med sol og vindstille vær, vi tøffet forbi Rakkaboene og utover irettning Risør. Litt ut på ettermiddagen fikk vi endel vind, så vi tok opp seila, men fant ut at det ble litt treigt pågrunn at vi måtte krysse oppover.

Når vi skulle starte motoren igjen, var det ikke noe liv i motoren. Vi drev faretruende fort mot skjær og vi hadde ikke noe annet valg enn å få opp seila så fort som mulig! Vi fikk heist seila, hvor vi seilte i retning Jomfruland. Stemning ombord roet seg litt ettersom vi fikk styrt godt unna skjær og grunner. Innseiling til Jomfrunland var en utfordring, men gikk uproblematisk. På Jomfruland fikk vi igang motoren igjen, og bestemte oss for at vi dro over til Kragerø. På vei til Kragerø ser vi Sel, så ifølge Cato var den turbulente seilas til Jomfruland ikke bortkastet.

Neste dagen våkner vi opp i Kragerø, formen min var ikke bra, Været var heller ikke det beste med liten kuling og regn, masse regn. Besatt av å komme frem til Kristiansand, drar vi utover. Vi blir imøtt av 2-3 meter bølger som båten skjærer fint igjennom, men så begynner motoren igjen.

Akkurat når Johannes tilføyer "Hva gjør vi hvis motoren plutselig stopper utpå her?" Begynner å motoren å sluntre. Vi tenker enstemt at vi er nødt til å snu. Bølgene slår over skjær og holmer rundt oss, regnet gjør det vanskelig å se og Ole styrer så godt han kan i retning Kragerø igjen, Cato får motoren til å ikke dø, mens jeg og Johannes er ferd med å få opp seil.

Vi kom oss i land på Kragerø igjen. Vi fant ut av at det er at motoren står litt lavt som gjør problemet ved høy sjø. Vi har nå fikset problemet, men jeg er fortsatt syk med influensa, så vi måtte utsette seilasen inn til videre.

Vi ser

Alene uten folk

Ikke før lørdag ettermiddag kom vi oss igang med seilasen fra oslo til kr. Sand. Langt etter tidsskjema, men Ettersom det ble mye styr med motor og litt sykdom, kom vi oss omsider ut på sjøen. Vi fikk strålende vær oss imote og stemningen var utrolig bra. Vi fikk testa å seile litt selvom vinden ikke oversteg kansje 4ms. Igår kom vi oss til horten, og idag til tønsberg, hvor både benjamin og espen gikk av for å reise hjem å jobbe. Så nå sitter jeg her alene i skuta usikker på hva morgendagen vil bringe. Johannes og en fyr jeg ikke kjenner mønster på imorra ettermiddag, og cato på tirsdag. Så vi får se hva jeg gjør. Jeg har det hvertfall utmerket. Jeg får gå tilbake til pensum og kaffekoppen. Vi ser.  Mvh guz

Kjære Sjørøvere og Landkrabber

Er nå tilbake i Chiles hovedstad Santiago. Her er det ganske varmt og ellers som enhver storby. Jeg vente snuten rundt og dro hit tidligere enn forventet på grunn av en ny infeksjon. Så etter klar tale fra en doktor i Argentina om å oppsøke et skikkelig sykehus er jeg nå på plass her. To snille sykesøstre tok prøver av infeksjonen i dag og på mandag får vi se hva som har tatt bolig i denne fagre kroppen. Setter dermed pris på alle gode tanker.



Adjø

Oslo-Kristiansand

Da er det tid for siste pakking og planlegging for neste tur. Turen går nå ut på havet med min og Benjamins nye seilbåt. Turen går fra Oslo til Kristiansand.

Min bror Benjamin, og onkel Espen er allerede på vei til Oslo, hvor vår nye båt ligger. Akkurat nå er det en spendt spenning i magen, og mye stress. Men det kommer til å gå veldig bra, det meldt helt greit vær, men ifølge yr blir det litt labert med vind, kanskje like greit i begynnelsen med en ny og ukjent båt.

Følg med oss videre.

Ship o Hoi.

mvh

Guz

Oppdatering av Afrikaturen.

30. mars.
Jeg ankom Nairobi, Kenya tidlig på morgenen, og etter mye papirarbeid og kø, så var jeg inne i landet.
Men papirarbeidet stoppet ikke. Det var noe problemer med papirene til leiebilene, så vi måtte vente i 6-7 timer på flyplassen før vi fikk bilene.
Derfor ble programmet kraftig forskyvet, så det ble konstant kjøring resten av dagen.

Da jeg ankom grensen til Tanzania, så møtte jeg på en fyr som het Edwin. Han var rastafari, og vi fikk utvekslet litt tanker og meninger.
Det er fascinerende vennlige og barmhjertige menneskene her er.

Etter dette foresatte turen til en by som heter Arusha, her fikk jeg en god natt søvn.

31. Mars.
Vi stod opp tidlig for å kjøre til et svært naturreservat som heter Serengeti. Landskapet forandret seg drastisk i løpet av timene i bil.

Da vi ankom så fikk jeg og mine to brødre sitte på med ei som heter Anna Kari. Hun er datter til Mama Kari som driver Haydom.

Jeg orker ikke å gå inn i noen veldige detaljer, men det er et stort krater inne i naturreservatet som heter un'gorugoru. Det er 200 meter dypt og rundt 16km x 20 km i areal.

I Serengeti bor det også en stamme som heter Masai. De har lov til å drive jakt og oppdrett av dyr i et gitt område, ellers er alle dyr fredet.

Veien her var helt rå, og Anna Kari lot meg få lov til å kjøre noen timer. Her forstod jeg hvorfor de lage firehjulsdrevne biler.

Til slutt endte vi opp i en camp som het Camp Turner. Her sov vi i store telt og ellers var alt ganske primitivt og greit.

1. April
Vi stod opp tidlig for å dra på safari, her fikk jeg sitte på med guiden vår, Deo.
Han har jobbet som guide i snart 27 år og var helt ekstremt observant. Han så dyr fra kilometers avstand, og vi fikk sett utrolig mye kult.

På veien hjem begynte det å pøsregne.
Hele veien forsvant og vi måtte til slutt stoppe fordi veien var oversvømt. Det var en skikkelig opplevelse av regntiden! Heldigvis kom vi oss videre til hotellet som ligger på kanten av krateret.

Her fikk vi deilig biff på kvelden og jeg hadde en god prat med Deo utover kvelden.

2. April.
Idag var vi på safari nede i krateret.
Her er det veldig frodig, så det er mye dyr her.

Her fikk jeg se neshorn, løver, elefanter, flodhester, buffalo, gazeller, giraffer og noen så en leopard som løp over veien, og mye mer. Altså en ganske vellykket tur.

Etter dette så måtte vi ta farvel med Deo, men fikk en ny guide som skulle ta oss videre til Haydom.

Dette var Clemet. Han er fra Tanzania, men har bodd 6 år i Bergen, så han fikk advart mot feks hvilke tegn man kunne gjøre med hendene som kunne misforståes.

Jeg lærte også litt om Haydom.
Det ble startet som et misjonærprosjekt på 50-tallet.
Da var det noen nordmenn som bygde et sykehus i et område de fikk av Tanzania. Området var egentlig overfylt av en type fluer, så det gikk egentlig ikke å bo der, men ved å kutte ned noen treer, så forsvant fluene og de kunne bygge et sykehus.

Dette har endt opp i at det har oppstått en by rundt sykehuset på rundt 40 000 stk.
Og noen hundretusen i området rundt.
Mange prosjekter er satt i gang og mye er gjort for folket som bor her nå.